Mannen som ulovlig rev Losjen i Mo i Rana sentrum, tjener 10-20 millioner på handlinga han ble straffedømt for.
Han fikk en million i bot. Men nå skal det bygges leiligheter på tomta. Millionene vil rulle inn, med kommunens og andre myndigheters velsignelse.
Losje Karakterens Prøve, få dager før den ble jevnet med jorda. Foto: Torstein Finnbakk
Dette minner meg om en petit jeg skrev for mange år sida:
«En «Ke det går?» jeg skrev på 90-tallet:
«Replikken, som var mynta på undertegnede, falt utpå haustparten for vel 19 år sia, da jeg flytta hit. På den tida vandra jeg rundt i gamle, idylliske Strandgata. Raseringa var allerede i gang, og jeg skyndte meg å ta bilder av noen av de låge, koselige små gamle trehusene. De forsvant i løpet av kort tid, det ene etter det andre. Den gang prata man i de ledende politiske kretser ennå høgt om at Moholmen burde jevnes med jorda, og det blei etter hvert en stor diskusjon om det skulle gå en transportveg på utsida av den gamle bybegyggelsen. Med «to stemmers overvekt og et nødrop» ble planene om vegen skrinlagt, og et slags «vern light»-regime for Moholmen blei innført. Ikke mange år etterpå ble den gamle arresten revet, noe som i praksis skjedde med kommunal og politisk velsignelse.
For meg, som hadde kommet flyttende fra Vefsn like før – med sitt nylig påbegynte Sjøgata-prosjekt – virka hodningene hos det «statsbærende» partiet i Rana håplaust reaksjonære, for å si det rett ut.
Etter kort tid slutta jeg å forbauses. Så å si heile Mo sentrum blei bygd nytt. Nå hadde man virkelig sjansen. Enn om Rana ville skjele litt til Rognan, hvor de etter en stor brann bygde opp et stilig sentrum, etter en plan som tok utgangspunkt i trivsel. Men her i Mo førte man opp det ene monumentale bygget styggere enn det andre – alle i hver sin stil. Folk behøvde ikke lenger å si det til meg: Du er kommet til Rana. Mye vatn er rent i havet siden da. Men de ledene kretser i Rana later ikke til å ha blitt klokere eller i takt med si tid.
Det meste av nybygging i Mo sentrum de siste 15-20 åra har vært en arkitektonisk og trivselsmessig katastrofe. Stakobygget er ett eksempel. Meyersenteret et nyere og ikke mindre groteskt, for ikke å snakke om den «forbrukerstyrte» nabokolossen. De fleste bymiljødiskusjoner i Rana ender med at snøscooterproletariatet uttrykker sitt «skrikende behov» for parkeringsplasser. Og parkeringshus har man virkelig hatt vett til å bygge – den ene bunkersen etter den andre, i herlig samrøre mellom handelsstand, og politisk ledelse. De to nevnte kategorier sitter vekselvis på fanget til hverandre her på Mo, som i dagens Øst-Europa.
Foreløpig klimaks i byplanlegginga på Mo skjer da den freda Losjen blir revet midt foran nesen på politisk og administrativ kommuneledele. Ikke engang politiet, som er raske til å rykke ut om en ranværing urinerer i et smug en sein nattetime, reagerte da Losjen ble smadra netters tid. Og nå – sentrumsparken. Jeg sier ikke meir. Du er kommet til Rana.»
Losjetomta januar 2018. Klipp fra Rana Blad
Høyesterettsdom om bot etter rivinga
Finnbakk Skrivarstove 
Thanks forr this blog post
👍
Takk for en fin påminnlse om grusomme handlinger, både av privatpersoner og det «offentlige Rana». Tenk hvilket fantastisk flott torv vi kunne hatt, hadde det ikke vært for at banken ville ha sitt eget «smørøye» der. Kommunen gir altså banken full tillatelse til å ødelegge folkets torv for all fremtid. Og – du har helt rett, Torstein – Alle (med penger) fikk sette opp hus i den stilen de ville. Slik holder man på enda ser det ut til.
Takk for gode ord, Hans Kristian!
Takk for korrigeringen.
Siden du refererer til bygningssjefen som part her må jeg få komme med en rettelse. Uten Frits Moens kamp for å bevare Moholmen på 80 tallet hadde ikke ei bu blitt bevart. Han tok mye pepper og kritikk for dette og det var en lite hyggelig periode. Idag er Moholmen en av de få kulturperlene som har overlevd det brutale Mo samfunnet. Vallabygget ble banket ned mitt i Smørøyet uten bygningssjefens tillatelse. Ranværingene ville ikke la seg styre av noe fiff sørfra. De fortsetter med hummer og kanari utenfor jernbanen og kulturbygg planta ned mitt i E6’en. Kultur er aldri noe man har forstått seg på i Rana, da må man til Hemnesberget og Sjøgata i Mosjøen. På Mo har de jo Råjernet og behøver ikke noe mer.