Category Archives: Uncategorized

Jeg tar gjerne freelance-jobber

Jeg tar gjerne freelance-jobber. Les mer om dette

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hus ved Røsvatnet

rosv_hus

Old house. Røsvatnet. Helgeland. Norway.

rosv_hus1

1 kommentar

Filed under Uncategorized

– Monstruöst hyckleri om Ukraina

Åsa Linderborg i svenske Aftonbladet:

«Vi behöver en tredje ståndpunkt»

I själva verket är oppositionen en brokig skara med blandade motiv. På torget fanns vanliga människor som bara vill få det bättre, systemkritisk vänster och EU-lojala liberaler. Där fanns också fascister.
I svensk press benämns de senare som ”radikala krafter” alternativt ”de nationella”, som de själva kallar sig, men det finns inget annat namn än fascism för den rörelse de företräder. De är allt annat än marginella; sen en vecka tillbaka sitter de i regeringen. I Snyders artikel nämns de inte alls. Det är rena fablerna, skriver han, att fascister eller ens nationalister alls skulle vara inblandade.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Torstein digital

femstj

To av mine bokutgivelser er tilgjengelige digitalt på Nasjonalbiblioteket:
«Fem stjerne blenk» (Lenke til digital utgave)  (lyrikk, Tiden norsk forlag, 1982)
«Hemnes i krig 1940-45» (lenke til digital utgave) (faglitteratur, lokalhistorie, Hemnes kommune 1995)

 

Follow @finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Bildegalleri

blomstNye og gamle bilder jeg har presentert på Google+

 

Follow @finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hvem eller hva er urfolk?

I et hefte utgitt av  amatørhistorikeren Åsmund Evindsen mener forfatteren å påvise at «samene ikke er urbefolkning på Helgeland». Den sparsomme argumentasjonen som  kommer fram, tyder på en temmelig grunn og synse-prega analyse av urbefolkningsspørsmålet, ut fra den feilaktige   oppfatninga at «urbefolkning» betyr «de som kom først».

ILOs (International Labour Organisation) konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b: «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hørte til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.»   Det internasjonale samfunnet med FN i spissen har de siste 20—30 åra gitt urbefolkningsbegrepet en noe mer nyansert  innhold enn dette. Slik er det forklart i Store norske leksikon: «En klar tendens siden 1990-årene har vært at det i mindre grad blir lagt vekt på opprinnelighet som enerådende definerende element, men at man har betonet urbefolkningsgruppers utsatte posisjon som et resultat av kolonisering og marginalisering.» Snarere er det slik at dagens definisjon på et urfolk er et folkeslag som ikke kan forbindes med industriell økonomi eller som er knyttet til statlig politiske organisasjoner.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skriver på sine nettsider blant anna dette om urbefolkninger: «Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.» Objektivt sett kan det neppe såes tvil om hvorvidt samene i Norden og på Kolahalvøya – herunder også sørsamer – som folkegruppe har slike kjennetegn.

Ifølge FN finnes det rundt 5 000 forskjellige urbefolkninger i verden.  Av disse utgjør samefolket den ene – også her på Helgeland. Men hevder Eivindsen merkelig nok at det er «få stedsnavn eller kulturminner etter samene» her hos oss. I virkelighetens verden skal en ikke se seg om lenge før en støter på navn med samiske røtter og samiske kulturminner her i regionen. Personlig syns jeg det er foruroligende å lese at en person med såpass begrensa kunnskap viser seg å ha vært ansvarlig for registrering av fornminner og stadnavn i en av kommunene på Helgeland.

Ifølge FN kan omkring 350 millioner mennesker rundt om i verden reknes som urfolk. Disse lever i et syttitall ulike land. Situasjonen til de forskjellige urfolkene varierer etter hvor i verden de befinner seg. Urfolkene blir mange steder tvunget til å leve etter de regler og lover som er fastsatt av staten til det storsamfunnet som omgir dem.

FNs definisjon på urfolk:
«Indigenous populations are composed of the existing descendants of the peoples who inhabited the present territory of a country wholly or partially at the time when persons of a different culture or ethnic origin arrived there from other parts of the world, overcame them, by conquest, settlement or other means, reduced them to a non-dominant or colonial condition; who today live more in conformity with their particular social, economic and cultural customs and traditions than with the institutions of the country of which they now form part, under a state structure which incorporates mainly national, social and cultural characteristics of other segments of the population which are predominant».

Wikipedia om urfolk

Med ønske om en fortsatt god dag

Torstein Finnbakk

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Helbredelse

To brør  bodde i ei lita bygd. Foreldra deres var religiøse mennesker. Derfor hadde alle  ungene der i huset bibelske navn. De to brørne det her skal berettes om bar  navnene Kanar og Isak.

Det var ei bærekraftig bygd de bodde i. Derfor dreiv brørne med jakt som attåtnæring, ikke minst revejakt. En gang hadde de felt en rev som var full av skabb. Visse tegn tyda på at de to var blitt smitta av denne skabbreven. Derfor måtte de to gi seg i veg til doktoren. Det var ei gruve der i bygda. Der hadde de en bedriftslege som var tysk,  og  la oss si at hun het Frau Ziegel.

Kanar og Isak kom inn på legekontoret, strauk luene av seg og bar fram ærendet sitt. De snakka på den måten at den andre overtok der den første slutta:

«Det va no deinn her klåen, førstår du», «at vi truidd kanskje vi va vørt besmettæ ita skabb, førstår du» «ja, asså ita rævskabb, førstår fruen»

«Refeschkabb? Jawohl.» sa bedriftslege Frau Ziegel, satte brillene på seg, tok i øyesyn de skurvete nevene til karene og grøsset en smule. Nå var dette en lidelse som strengt tatt lå utfor allmenn-legen sin kompetanse, og derfor bestemte ho seg for å konsultere den lokale dyrlegen. Veterinæren var opprinnelig dansk, og når kyr ble sjuke, hadde han alltid et standardråd. «Giv koen tjære», pleide han da å si.

Mens han Kanar og han Isak nå satt der og klødde de skabb-befengte nevene sine, ringte Frau Ziegel til distriktsveterinæren. Hun hadde ett av disse telefonapparatene med høyttalerfunksjon, slik at pasientene kunne følge med i samtalen som utspant seg.

Legen: «Jah, jai skulle ja gjerne vite om du har noe guten råd mot refeschkabb?»

Veterinæren: «Ja men det fins da kun et effektivt middel, der virker – ikke?»

Legen: «Jawohl?»

Veterinæren: «De smittede individer må man jo straks ta og skyde!»

Legen: «Jawohl?»

Veterinæren: «Og så må jo kadavrene destrueres, det vi si’ brændes og umiddelbart graves ned!»

Legen: «Jawohl»

Hun løftet blikket, men  så  bare hælene på han Kanar og han Isak, som i full fart rømte fra legekontoret.

 

1 kommentar

Filed under Uncategorized