Category Archives: Lyrikk

Å, den som kunne være den
som kjører følgebil gjennom tunnel.
Att og fram, att og fram.
Høre på radioens P4.
Småkaffe.
Att og fram, att og fram.
Matpakke.
Kaffe.
Att og fram, att og fram.
Høre på radioens P4.
Heim.
Middag.
Et herlig liv.

Fra min bok «Fem stjerne Blenk», Tiden norsk Forlag 1982.

På blanke kvelden kom de fram tel Bratteng
Di va på veg med rein mot vinterland
Di fekk ein plass å kvil på eldhuslofte
Og det va blåe haust og kaldt og klårt

Ho Maret va på let som bleike snyen
Og ryggen vart så vrang me ve og verk
Ho svor på bo’n på Lund som i desember
Ha holdt ho hardt og tvenga ho me makt

Ho mintest kanskje redde mørke måna
Då ho ha surra seg me snor og band
Men rien reiv som okvass kniv i kjøtte
Ho va på have – svømt – gjekk under – sokk

Ho mintest redsla som ho ridd åleina
Ho mintest sommarn – slite -spya – alt
Ho såg seg sjøl – aleina mor i fjillan
Når nordaustkuling piska dyr og folk

      Men på Lund der sto stabburan stinn
      der sto sengern me dun og me fell

Ho tenkt seg sommarglea innme vatnan
Når sola laga song langs myr og skog
Når moltbærblomstern sto som brur i løngen
og ørret vaka vart langs kvitsteinstrand

Då svei det brått i lend lik blåe loga
Og angst og otta treiv om tanken tak
Di siste vean kom – ho Maret pressa
Me tørklesnepp i munn ho strøypt sett skrik

Han skreik vel nån sekund – så tystna gråten
Ho Maret kleip tel det vart blått og stilt
Nån veke ette fann di det i skjule
Og lensmann kom med høghuva og hest

På arbeishuse sleit ho bort sett beste
Di sa ho vart som sinnssjuk senda heim
Ho Maret Ellen Mårfjell fødd i dølgsmål
Men bo’n på Lund gjekk hedra i si grav

Før på Lund der sto stabburan stinn
      der sto sengern me dun og me fell