Category Archives: Lyrikk

///

Han tenker kan hende
på sola som varma
på regnet som piska
over eit lunt bol
på ungane som fór
prøvande i vinden
på snøen som falt
og som snart kjem att
Kan hende

Foto: Eva C. Hildal
Tekst: Torstein Finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Bortanfor

Bortanfor skoddedottar

attanom svarte fjell

langt bortom sky

ligg det gylne landet

Den forgylte

staden

kor stundom

sol bryt fram 

Foto: Eva C. Hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

FESKARENKA

FESKARENKA

//Enno

//før ho va skikkele vaken

//smilt ho

//i drømmen

//om at alt va som før

//Men då ho slo opp auan

va di full av flagranes redsel

og me sjale over akslan

lista ha seg ne

//Men heller ikkje i natt

//va der folk

//i svalgangen

///Torstein Finnbakk – «Fem stjerne blenk»

Sjømannens hustru (Harald Wårvik). Skulptur. Rørvik.

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

I nattmorgonskodda

//Attani blautmyralandet

Grov dei opp grøfter

Slepa på gråstein

Bortanfor storsteinatstykkjet

Vaks det ein mur

Skoddeheimsmuren

I morgonlysdis

//Tekst og foto: Torstein Finnbakk

@tofi1952 @finnbakkskrivestue

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

GAMMALBÅTEN

Foto: Eva C. Hildal

Vi har fare fint åt
med gammalbåten
Nymåla er han
og dugeleg bunnsmurt
God for mang  ei ferd
og meir enn eitt varp
I maksvér
på heimsjøen

No ligg han forsvarleg
fortøyd på land
I sommar
vart det ikkje om
at han kom på sjøen
Yamaha-en står i naustet

Foto: Eva C. Hildal
Tekst: Torstein Finnbakk

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Naustet

Naustet
hans onkel Bergvald

på Roparneset
vart forma og designa etter
rekveden sin struktur og arkitektur
og vaks fram i harmoni
med sørvestvintrane
Her lagra han
sildekasser og hesjestreng
Vindusrammer funne på rak
og nesten sjøsettande bruk
Oljehyr
og nyttige syredunkar
til fløyt
Her samla han metervis med rør
til vassleidninga
som aldri var noko av

Den fjortenfots heksbåten
låg kvelva utfor veggen

Foto: Eva C. Hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Kampdag

Vi var vant til å ri

same dagen vi sala

 

I fjor ropte vi

frå dei høgaste toppane

og gynga frå den øvste greina

 

I år spør vi

om lov

til å synge 

på altanen

1. mai 2020

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

GATE I SKRÅTT LJOS

Foto: Eva C. Hildal

 

 

 

 

 

Folk slentrar
i gata
Skrått ljos
over fallande lauv
Løparen spring lett forbi
Ein dag
skal vi kome heim

Foto: Eva C Hildal
Tekst: Torstein Finnbakk

2 kommentarer

Filed under Feature, Lyrikk

SKOTTLANDS LYSESTE HODER

Noen frie gjendiktninger etter den skotske poeten, musikkartisten, humoristen og multikunstneren Ivor Cutler. Cutler opptrådte blant anna i Beatles-filmen «Magical Mystery Tour». Disse tekstene mine ble første gang publisert i tidsskriftet Albatross nr. 4 1990, hvor Magnar Mikkelsen var utgiver og redaktør.

SKOTTLANDS LYSESTE HODER

— Skottlands lyseste hoder kommer fra silda, sa bestefar. 0g vi nikka, enda vi ikke skjønte bæra. Innimellom, for moros skyld, leika vi med sildehodene; klebrige og beinete saker, uten plass til noen hjerne – og med et begjærlig uttrykk i den smale soprankjeften.

En gang, ei vinternatt, løfta jeg lokket av søppelbøtta, og der; et kjølig, blått lysskjær i mørket. Så bestefar hadde kanskje rett.

For a være sikker på at vi skulle få i oss den mest intelligente silda, fiska han i elveosen. Der satte han opp et skilt hvor det sto: «Lesedyktig sild: Denne veg», under overflata, akkurat der strømmene møttes.

Silda, rødøyd etter all lesinga, passerer, leser plakaten og blir vár brakkvatnet, mildt og godt for øynene. Enda et par fot, og den oppnådde vennskapelig sameksistens med manillagarnet og en meningsfylt bisettelse. 

Det eksisterte bare en måte å tilberede sild på: Å bake den inn i en deig av graut til overs fra frokosten, og legge den på ei rist tvers over glørne i grua. I løpet av sekunder spredte det seg en tjukk aroma, som snodde seg langsmed veggene. Vi la oss ned og sikla på gulvmatta. 0g dessuten var lufta friskere der. Tida gikk. Etter nøyaktig tjuefem minutter sprakk deigen, og krafta syda fram med et lykkelig fizzz. Vi åt skorpa først, for å ta brodden av matlysta, slik at vi kunne nyte silda med respekt, hvilket vi også gjorde, beina inkludert.

Etter middag, når en skulle gå ut fra at silda var begynt å virke, blei vi eksaminert. Vi måtte

kjenne verbenes grunnformer, på latin, gresk og hebraisk. I geografi måtte vi ramse opp de fem største byene innafor tekstilindustrien i Midt-England, og i historie måtte vi gjøre rede for utviklinga av kloakksystemet i Glasgow.

Ingenting kan sammenliknes med Skotsk utdannelse. Man blir for alltid stående i ubotelig gjeld.

Hodet mitt er fremdeles fullt av uregelrette verb. 

 

APPELSIN

En dag kom far heim med et appelsin. Det var første gang vi så noe slikt.

Vi fletta skallet med fingrene 0g inhalerte dufta av Middelhavet. Den kvelden, etter silda, samla vi oss for å se på. Det var fantastisk å følge med på hvor kresent de knoklete

fingrene hans kjæla for den glødende globen. Han visste instinktivt hvor djupt han kunne trenge inn med kjøkkenkniven. Vi blei hypnotisert av den utenlandske aromaen –  munnen rant over av spytt. Pusten gikk fort og opphissa.

Sakte skrella han stykke etter stykke av skallet, for å åpenbare tette, saftfulle stykker, som var bøyd inn mot sentrum i fryd over sin forestående fruktbarhet, med kraftens tråder hengende i sønderrevet smerte.

– O saftige frukt, måtte du havne i munnen min snart, ba jeg.

-Tvi for å svelge den først, kviskra søstra mi, som elska å tygge med åpen munn. Mitt sjokkerte barnesinn fant ikke ord. Hvordan kan ei jente være så grov? Et lite sekunds tilfredsstillelse, en tynn ettersmak, og ingenting — knapt et minne. 

Er det på den måten en skal smake? Var det noe som feila meg?

Skulle en gulpe i seg livet? Det var alltid mer å ta av.

Men disse tankene nådde bare til overflata som ei bleik uro. Det var søstra mi sitt forsøk på å trampe på gledens skjøre blomst. 

Far trykka inn tommelen og vrei båtene fra hverandre. Det var akkurat en til hver. Mor rista smilende på hodet, til vår lettelse.

– Jeg er litt utafor, mumla hun.  

Jeg la min i vinduskarmen, dro skinnet av med grå negler. 0g så, sakte, en etter en, slikka jeg i meg de avlange båtene. 

En eller annen sto bak meg og smatta på fingrene sine. Det var søstra mi, som smilte, hoverende, ertende. Med et fortvilt skrik samla jeg ihop det som var igjen, 0g svelga det fort, mens jeg frykta for å ødelegge gleden. 

Så falt jeg ned på gulvet og gråt bittert. Jeg følte meg mishandla, og sørga over tapt uskyld. Hjernen min registrerte at all nytelse skulle gis og tas med kjærlighet.

Photo by Max Hermansson on Unsplash

Skottland. Foto: Max Hermansson på Unsplash

/////

Flere gjendiktninger etter Ivor Cutler
Noen av Torsteins uautoriserte gjendiktninger fra Ivor Cutlers bøker «Private Habits», «A Flat Man», «Large et Puffy» og «Many Flies Have Feathers». Første gang publisert i tidsskriftet Albatross nr. 4 1990.

 

 

Da jeg steig inn

     i Himmerik

     snubla jeg i teppet

     og måtte be

     om forlatelse

 

En lener seg bakover

     i stolen –

     men bare dersom den

     har rygg – som skal hindre

     at en lener    

            seg bakover

     Ryggløse stoler

     – også kalt krakker –

     er ikke brukbare til annet

     enn å lene seg forover

     eller til å sitte

     rett opp-og-ned

    

Egentlig skulle en tro

     at folk som virkelig ønsker

     å lene seg bakover

     helst ville foretrekke krakker

     To baller

     trilla nedover

     en bakke

     Den ene landa

     på sida

     Den andre ble

     liggende opp-ned

    

     – Hvem der?

     – Frøken Fløyelslipp!

     – Hva vil du?

     – Bli kysset!

     – De veit jeg kan ikke fordra fløyelssmak!

     – Greitt. Jeg skal ta på noe tjukk, feit

     leppestift.

     – Det blir jo som å kysse to vokslys

     på tvers!

     – Hva skal jeg gjøre da?

     – Ingenting, går jeg ut fra. Eller finn deg en type

     som liker å kysse fløyel.

     – Jeg har prøvd det. Men de vil heller ha

     ekte fløyel.

 

Sjølinnsikt

Mor mi visste hvem hun var.    

– Jeg er den jeg er, skreik hun rundt i heile huset, og daska til oss med golvtua, for å være viss på at vi forstod henne. Vi ble sittende på pottene våre, mens vi laga intelligente lyder og så rådville ut

    

Om brystene dine

     er tunge, vil du

     gå på trynet

     om du ikke

     har på deg ryggsekk

    

Hodet på spikeren

Hodet på spikeren er uregelmessig. 

     Det samme gjelder spissen – og stammen. 

     Det er alt

     som er ved en spiker.

     Spikrer er sløve saker.

         

Gjerdesmutten

Gjerdesmutten smatt fram og tilbake

     inni kattekjeften, på leting

     etter utgangen. 

     – Vent til jeg kommer heim, tenkte den. 

     – Da har jeg

     virkelig noe å fortelle.

       

Landsens dør

En mann banker på et tre

     Treet åpner døra si

     Mannen stiger inn og døra

     lukker seg

     Far min var slik

     Han gikk ut på landet

     og banka på et tre

 

Heile tida

Hvis vi grov hull

     gjennom månen

     kunne vi hatt lys

     heile tida

     Sola

     ville skinne

     igjennom

     om natta

    Hvis all corn flakes’en

     i Amerika blei fløta

     søraustover fra New York

    

Hvis alt sukkeret

     på Cuba blei frakta

     nordvestover

     Hvis all tørrmelka

     i Europa

     blei blåst vestover

 

Hvis alle ungene i verden

     blei lempa

     ut i Atlanterhavet –

 

Ikke

     mange fluer

     har fjær

    

 Jeg kan se nakken til Abie

    Jeg kan se 

     Nakken til Abie

     Der han ligger

     på bakken og snøfter.

     Svarte fluer

     Vandrer omkring

     På den bare issen hans.

 

Flammene speiler seg

     i knærne hans.

     Den kvite himmelen

     Er et usselt laken

     Til å dekke

     Såra hans med.

     Du kan se 

     Europavegen

     Om  du løfter

     På hodet

     Og kikker

     Over blodet.

    

En horde fluer

     med svarte fjær

     landa lydlaust

     i vinterdagen

     og 

     åt opp avlinga.

    

     Jeg høster 

     som jeg sår.

     Andre 

     sådde åkeren min.

     Jeg høster

     det óg.

     Dette er miraklet

     og

     spenninga i livet.

     Maskene

     til

     de som eide åkrene

     jeg

     sådde

     duger

     bare til

     å henge omkring

     og glane.

    

     Far min hadde

     engang 

     samkvem

     med en isbjørn

     i Canada.

     Om

     du spør ham,

     vil han,

     nekte for dette.

     sjøl om han ikke blir overraska,

     – Canada?

     kommer han til å utbryte

     med dempa røst,

     for å

     vinne tid.

    

 Stor mus

     har

     store tenner

    

Om alle

     likte alle

     ville det

     ikke vært noen igjen

     til noen

     andre

    

En fugl 

     flyr

     på himmelen

     med vingene

     inntil kroppen

     Nebbet

     kysser

     vinden

    

Sokken min

     er

     på foten min

     Sokken min

     er i skoen min

     Hvordan kan den

     både være

     to ulike steder

     og i to

     ulike tilstander

    

Sokker

     er sluere

     enn

     de ser ut til

 

Jungeltips – Dødsbie

     Blir du bitt av dødsbia, så bit

     igjen. En rekke alkaliske anti-

     stoffer vil da bli frigjort, som du kan

     spytte på såret, for å nøytralisere det.

     I tillegg får du nyte tilfredsstillelsen av å 

     å bite den vesle hårete kroppen i to.

    

Sandstein

Han sprang rundt hjørnet med et stykke sandstein og satte seg på en krakk. Hun løp opp trappa og tømte potta ut gjennom vinduet. Han lot som ingenting hadde hendt, med en bit toalettpapir i håret.

I det minste var sandsteinen tørr.

    

 Seks nagler

En mann spikra en støvel fast til et tre.

 Han brukte seks nagler. De gikk lett inn, for det var nesten blitt vinter. Støvelen var en advarsel, men folk flest overså det. 

     – Jeg trur det er moderne kunst, kviskra ei gammal fillete dame. 

     – Jeg elsker lær, smilte en fotballspiller.

    

Knickers

 

Jeg kjøpte meg  knickers, 

     men de var ubehagelige og kalde, 

     så jeg ga dem bort den til ei dame.

     Ikke rart at de er billigere enn

     kortbukser.

 

 

    

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Fødd 1952

Eg minnest

vintran heime

– men mest våran

den tida vegan

vart hengemyre

og Marshallhjølpa

va ei gul vegskarpa

Utdrag fra Torstein Finnbakk: «Fem stjerne blenk»

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Korn

Gylne aks 

vaiar i vinden

Under ein

stålgrå himmel

Utan korn

låg alle landa

aude

Foto: Eva C. Hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Sitte-diktet

Det er godt å sitte
på gjerdet.
Heilt til du skal
hoppe ned og du
oppdagar at du
sit oppå ein av
staurane.

tofi – 2019

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Sjukehus-strid på Helgeland

Maken

til ureint trav

har eg ikkje opplevd.

Ikkje sida gjeldkua heime sklei

i si eiga ruke

og vart sittande i eit kvepsebol,

ei kort stund.

Legg igjen en kommentar

Filed under Lyrikk

Utan tittel

fotspor 2

Men da han kom tilbake
vaska og vaska
dei same dønningane
og langt der ute
var horisonten like bleik og utydeleg


~
Tekst: Torstein Finnbakk Foto: Eva C. Hildal

@tofi1952
@finnbakkskrivestue

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Lyrikk

Universitas

Universitas

– E ha gådd på Skogmo Universitetet,

pleide han å seie,

humoristen og rørleggjaren Svein

frå Brønnøysund.

Han gjekk bort for nokre år sida.

Han var ein kar som visste mykje, ikkje minst om hurtigruta.

Dette var før nokon kom på

den narrestreken at kvar einaste læreanstalt

i kvar einaste snobbete norsk by

skulle smykke seg med å vere universitet.

Grunnutdanninga si fekk han Svein

i grendeskolen

på Skogmo

som og er borte.

 

Grendeskole

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

VEGG

Slipa
av vind
bleika av sol,
krøkt av tid,
men står,
tett lafta,
fersk i margen

.
.
Tekst: Torstein Finnbakk

@tofi1952 @finnbakkskrivestue

Foto: Eva C. Hildal

@evac.hildal

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

UTAN TITTEL


Som ein drope i vinden
Som eit lauvblad i skogen
Som ei fjær i lyngen
Som ein dag imot vest

Foto: Eva C. Hildal
@evac.hildal
Tekst: Torstein Finnbakk
@tofi1952 @finnbakkskrivestue

2 kommentarer

Filed under Feature, Lyrikk

VÅR

Foto: Eva C. Hildal

 

«Hang down your head Tom Dooley…»

Ho la att augo og song,
mens ho slo på strengane
og samtidig kika ned i
Jørgen Ingmanns nybegynnarkurs.

«Hang down your head and cry…»

Ho tromma tankefullt
på Lucky Seven-gitaren
og  tenkte seg langt,
langt forbi strekkmetalltrappa,
eit kast med hovudet,
fekk lokkane
vekk frå fjeset.

Eit nytt grep,
ho  nynna lågare,
ifall dei sat og lya der inne.

Med eitt la ho gitaren ifrå seg,
kjeik vaktsamt over skuldra
før ho drog fram det kvite arket
ho hadde gøymd innpå barmen,
glatta det ut der i fanget,
las den jamne handskrifta
enno ein gong.

Det  kom så langt bortanfrå,
hadde vore så lenge på reise,
brevet.

Foto: Eva C. Hildal
@evac.hildal

Tekst: Torstein Finnbakk Foto
@tofi1952 @finnbakkskrivestue

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Bordet

På kjøkenbordet
var livsgrunnlaget.

Der vart grauten og flatbrødet sett fram,
og grovkaka og lefsa,
nyrørt rips og godt smør.
Til kvardags kasserollen
med uskrella, mjølne potetar.
Lettsalta torsk og flesk.
Ein sommars dag sprøsteikt auring
frå den grunne bekken.
Raud i kjøtet.

Kjøkenbordet
var midtpunktet
for ei handfull menneske
som benka seg rundt det
i ei tid gøymd bak bleike dagar.

Då han skulle ta dei første stega,
greip han
med dei små butte nevane sine
eit solid tak i bordkanten
for å heise seg opp.
For han var det
heilt utenkeleg
at det kunne velte.

Foto: Eva C. Hildal

@evac.hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

@finnbakkskrivestue @tofi1952

1 kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Heim

I mange dagar

hadde vi gått.

Både hundane og vi

var svoltne

og slitne.

Så vi lægra oss der

ved stranda.

Det regna ikkje lenger.

Langt der borte

skein dei kvite fjella,

fjella våre.

.

.

.

Foto: Eva C. Hildal

@evac.hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

@tofi1952

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Skrifta

Andre gongen det flødde
gjekk eg dit ned,
og las den same skrifta.

Neste dag gjekk eg ikkje ut.

Etter kvart la isen seg
i flomålet.

Du kan ikkje gå
på den same stranda
to gongar.

.

.

Foto: Eva C. Hildal

@evac.hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

@tofi1952

1 kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Det som var

Haken

heldt vindauget på gløtt
og slepte fri eimen
av steikt sild og
tynne rullings.
Kvitmålinga slepp taket
og rusten tving seg fram.
Enno held ho stand,
grønmålinga
ho kjøpte billig
på auksjon.

Foto:Eva C. Hildal

@evac.hildal

Tekst: Torstein Finnbakk

@tofi1952 @finnbakkskrivestue

2 kommentarer

Filed under Feature, Lyrikk

At det hadde vore

Foto EvaCHildal isflak mars 2019

At det hadde vore liv
At det kunne vere liv
At det var liv
Ein stad
Mellom skjøre flak
Og svart vatn
Såg vi
Då isen brast

Foto: Eva C. Hildal
Tekst: Torstein Finnbakk

 

 

3 kommentarer

Filed under Feature, Lyrikk

Sakn

– Ke D går me deinn syke?

– Beire.

Mæn eg har frøktele ont når eg klip meg i nakken me beidde heinn.

Så D ha eg måttæ sluittæ me!

©tofi2019

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Enno ein snev

Enno er ikkje verda og veret

gått heilt av hengsla

Enno ein gong fekk eg sjå

ein snev av midtvinters svartmildverskog

 

©tofi2019

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Hurtigruta juni 2011

 

 

Eg er ingen sjøulk.

Ein gong var eg med og spydde ut ein motortorpedobåt

Og eg minnest med gru ein seilas over Lopphavet

med gammal-Erling Jarl,
då sjyen kom forsande innabords
og det sto ein fot vatn på lugargolva

Men eg kom heim til jul.

Laurdagskveiden i den veka NRK sette kjøl på Nattønsket, sto eg klar på Nærøysundbrua, då NordNorge kom sigande med TV-kamera som gallionsfigur

i baugen,
og bror min ringte og fortalde at han såg meg.

Eg fotograferte hurtigruta med mobilen,

og med kamera.
Framanifrå og attanifrå der oppefrå brua

Før eg heiv meg på sykkelen og trødde inn til Rørvik, akkurat då ho sette på sidepropellane

og seig inn til kai.

Der møtte eg ein kompis som hadde sykla eins ærend
frå Brønnøysund.
Han skulle vere med NordNorge, ilag med turistar og TV-kamera, heim same kvelden.

Det var storsjau på kaia.
Viknaværingane passa på å feire Hurtigrutas Dag der i Rørvik den dagen med  ordføraren på alerten og hornmusikk på plass

Dei spela «Månemann»,
mens eg stod der og hang med sykkelen
med ein blå hjelm på skolten.

Eg måtte tråkle meg fram i trengselen bortover kaia,

Du kunne ikkje presse så mykje som tverrhanda mellom meg og medborgarane mine då.

Eg aksla meg framåt gammalhurtigruta, Nordstjernen,
sørgåande, som og va kommen inn til Rørvik.

Halvparten av Vikna sine 4000 innbyggarar var møtte opp der denne kvelden.
Halvparten. 2000 på kaia og i småbåtane.

Men så va det å hive seg på sykkelen igjen,
til hytta, kor eg hadde latt TV-en stå på.

Då var ho på veg nordover igjen,
gjennom det tronge sundet nord for Måneset.

Å så møtte ho Helgelandskysten
i den flottaste midtsommarnatta med rosa- oransje- og fiolettnyansane på fjell og sjø, og ho Kari Bremnes song – og det var lyst, og det er mykje mørkare no enn då,

For resten av signingsferda langs riksveg
nummer ein vart ei einaste midtsommarnattsdraum
med Helgelandskysten som suveren seierherre.

Eg satt og såg det på TV, då ho seig under
Brønnøysundbrua i stavstilla mens feststemte brønnøyværingar rølpa og skreik

«Velkåmmen tel Brønnøysschuinn» og vrengte av seg overskjorta og vifta med ho, mens dei brøla enno meir, for det var kyststevne der i byen – og øl å få.

Og dei heldt fikling med telefonane sine, alle ihop,  mobiltelefon i eine handa og eitt skilt av bølgepapp i den andre handa, som dei vifta med for at  ho Besta på Forvik, morsan og ho Prutt våres på Mindlandet skulle sjå dei på TV. Sjå meg – her er eg – på TV – og eg drit i hurtigruta – berre di ser meg heime. Meg. Meg.

Og Brønnøysund Musikkorps, sjølvaste BMK,
spela «Månemann».

Og sånn var dei – sånn var dei på kai etter kai, i Sandnessjøen var dei visst enno fullare,
for der var nattklubbane akkurat stengde då skipet  NordNorge gjorde sin entre og natta var fylt med nostalgi, magi og selfiar.

Vi såg dei alle, der dei sto på berga frammed fjæræ og vifta med pledd og småungar.

Somme hadde spjåka seg ekstra mykje ut,
til og med inni Trollfjorden var det nokre jenter
så ha kledd seg ut tel – ja no kan du gjette…troll.

Og av å til måtte eg på arbeid, mens TV-en stod på.

I Skjervøy såg eg kor sannsynleg uoppdragne ungar dei hadde der,
som heldt på å trø ned heile landgangen.

Og eg fekk sjå Honningsvåg.

Og så – så kom Kjøllefjord, i storm og juni-sklett.

Der såg eg ein elev, ein eg hadde  på barneskolen i 1973.

No stod han der og fraus stakkar i ein blå genser.

Og hornmusikk vart det. Og jentungane dansa. Og tok selfiar.

Men i Mehamn, der stod han Elvis Presley

me forsterkar i ei egnarbu med lokal båddygard.

Det var stort,

i tungsjøen langs månelandskapet bortover Aust-Finnmarka
med solgløtt over Vadsø.

Seiersgang gjorde ho – seierseilas før kysten, aksjonærane og Destination Helgeland.

Tenk at like til i Nepal sat dei og såg på dette,

og i Aserbajdsjan – derifrå fikk blandakoret i Honningsvåg
– eller kor det no var – innbyding til å komme og synge –

Og det var hurtigruta si skyld – og  NRK2.

Flere lyrikkvideoer fra forfatteren

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Oppe frå

Oppe frå bergknausen

kunne dei sjå fjorden

og kanskje

dei blå fjella bakom.

Dei kunne unne seg

ein rast.

Det var langt heim,

men dagen var ljos

og sola varma litt

framleis.

Tekst: Eva C. Hildal
Foto: Torstein Finnbakk

Instagram

@eva.c.hildal

@tofi1952

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Den nye

Den nye guten
heldt vi oss unna
Han gjekk underleg
og hadde frekner
Heller ikkje hadde han
fødselsdag om våren

ToFi 2018

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Kvinne på Ipanema

35 grader
i formiddagsskuggen
Men ho gir blanke
Luftig kjole
Blårutete parasoll

Hastar bortover promenaden

Bryr seg ikkje
Ensar ikkje
turistar og tiggarar
halsande sveitte trimmarar
Varesyklar med isbitar
Ropande tøyseljarar

Hastar vidare
så fort sandalar og stokk maktar

Truleg skal ho heim
Ho er ei kvinne
På Ipanema

#riodejaneiro 2015

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Kvild

menn under tre rio 2015

 

På ein benk
i skuggane
under dei
grøne by-trea
finst ei svalare verd
for trøytte menn
og tørste hundar

#riodejaneiro 2015

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Diktet om «Dorthea»

Ein slitar på kysten

Bygd på Vestlandet i 1898

I fjordfart, i kystfart

Med tømmer og plank

Bølgeblikk og forhudningspapp

Mjølkespann og smørbuttar

Taugkveiler og nøter

Høyballar og kornsekker

Komfyrar og sild og sirup

og tang, ikkje minst

Og ei geit som stod i band

frå Hortavær til Måneset

 

Rundt 80 år gamal vart ho

sett på land for siste gong

Beingrinda hennes

stikk enno opp av fjæra

Saman med restane

av ein seigliva

180 hk Caterpillar

 

#lauvøya 2018

 

Les også Frakteskuta «Dorthea»

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Topptur

1822165354743-01
Vi sveitta oss til topps
Aslam tolk, Tarjei og Eg
Der møtte vi den heilage mannen
brunbarka, mager og vindskeiv
Han peika utover dei veldige skogane
og forklarte himmelretningane
Så sette han seg på huk
og kleip sund ein lime
og blanda med friskt vatn
og rikeleg med sukker
Lot oss få i glaset sitt
eit solid kjøkkenglas
som hadde eit svakt rosa skjær
etter alt som hadde vore i det
Grådige drakk vi oss utørste etter tur
Etterpå fortalte han om livet sitt
og om at han sleit
med tuberkulose

….

#kerala 1991

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Vridd og varpa

Vridd og varpa
Djupe grå vindslepne furer
Jorda tar sitt tilbake
Tid etter tid
Til mold skal du bli

tekst: Torstein Finnbakk
foto: Eva C. Hildal

@evac.hildal

@finnbakkskrivestue

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Ein lurvete roman

Ein lurvete roman
og den gamle trøya
pakka inn
i ei skitten matte
på ei rusten kjerre
Håpet
låg att
i minna
om ho som drog

Tekst: Torstein Finnbakk
Foto: Eva C. Hildal
#poesi @tofi1952
@Finnbakkskrivestue
#malaga #sorthvitt

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Løkka – et dikt og en sang

Pål-Are Bakksjø har skrevet en vakker melodi til dette diktet mitt.

lokka

Diktvideoer fra forfatteren

 

Flere dikt finner du i e-boka «Fem stjerne blenk»

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk

Ønske mot haust

Å, den som kunne være den
som kjører følgebil gjennom tunnel.
Att og fram, att og fram.
Høre på radioens P4.
Småkaffe.
Att og fram, att og fram.
Matpakke.
Kaffe.
Att og fram, att og fram.
Høre på radioens P4.
Heim.
Middag.
Et herlig liv.

Legg igjen en kommentar

Filed under Lyrikk

Ho Maret Ellen Mårfjell fødd i dølgsmål

På blanke kvelden kom de fram tel Bratteng
Di va på veg med rein mot vinterland
Di fekk ein plass å kvil på eldhuslofte
Og det va blåe haust og kaldt og klårt

Ho Maret va på let som bleike snyen
Og ryggen vart så vrang me ve og verk
Ho svor på bo’n på Lund som i desember
Ha holdt ho hardt og tvenga ho me makt

Ho mintest kanskje redde mørke måna
Då ho ha surra seg me snor og band
Men rien reiv som okvass kniv i kjøtte
Ho va på have – svømt – gjekk under – sokk

Ho mintest redsla som ho ridd åleina
Ho mintest sommarn – slite -spya – alt
Ho såg seg sjøl – aleina mor i fjillan
Når nordaustkuling piska dyr og folk

Men på Lund der sto stabburan stinn
der sto sengern me dun og me fell

Ho tenkt seg sommarglea innme vatnan
Når sola laga song langs myr og skog
Når moltbærblomstern sto som brur i løngen
og ørret vaka vart langs kvitsteinstrand

Då svei det brått i lend lik blåe loga
Og angst og otta treiv om tanken tak
Di siste vean kom – ho Maret pressa
Me tørklesnepp i munn ho strøypt sett skrik

Han skreik vel nån sekund – så tystna gråten
Ho Maret kleip tel det vart blått og stilt
Nån veke ette fann di det i skjule
Og lensmann kom med høghuva og hest

På arbeishuse sleit ho bort sett beste
Di sa ho vart som sinnssjuk senda heim
Ho Maret Ellen Mårfjell fødd i dølgsmål
Men bo’n på Lund gjekk hedra i si grav

Før på Lund der sto stabburan stinn
der sto sengern me dun og me fell

Fra Fra min bok «Fem stjerne Blenk»

Lyrikkvideoer fra forfatteren

 

3 kommentarer

Filed under Lyrikk

Sailtfjille

Dette diktet skreiv jeg i 1979, altså for om lag 35 år sia, under kampen for bevaring av Saltfjellet-Svartisen.  Roar Nygård komponerte en nydelig melodi til diktet. Førstkommende søndag er det markering på fjellgarden Bredek, i anledning av at det er 25 år sia vedtaket om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark». Derfor publiserer jeg nå dette diktet, tross svakheter i form og innhold. Kampen om Saltfjellet-Svartisen var langvarig og seig. At det ble seier, er utelukkende aktivistenes fortjeneste, og ikke grønnstøvlingene i fjellrevenklær 🙂

Evig ligg fjille, D ståilte massive
Brean på tåppan gje vattn åt live
Blomster finn ly uinner bærge sin vegg
Reinrosæ, baillblom å lodnemyrklegg

Svartisen ligg lekså kronæ på tåppen
Der kjenn du gøven a isti mot kråppen
Ursny å skavlæ å tinnæ å stein
Såg du di slættn, så vart du ́kje klein

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

Stormdaln, så brei å så fager og mækti
Ælvæ reinn sakte, me fesk e ho drækti
Berre ein del a deinn storslagne park
Titusen mål, bære anveinnbar mark

Vilt e her nok a å bær på kvær tuvæ
Før va her gardsbruk me røyk ifrå gruvæ
Slite åt di så bygd opp her va hardt,
mæn D vart avling, før jorlæ va svart.

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

Riebbivaggie, di stian, deinn slættæ,
vatn å myre me ænner så lættæ
bønder frå Beiarn me komag på fot
Her brainn di tjæræ a føræ si rot

Reinskåkkæ går her, å D ska bli fleire
Beitn e sekker, du finn di ́ kje beire
Semlæ me kalvan ho trivest som vi,
saman dreiv her i ominnele tid

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

Sjå, no ræk råvfolk mot fjille i stimæ,
no vell di strøyp D me kilowatt-timæ
Di vell at måiltmyrn ska bi tel bassæng,
di vell bygg lenje langs ælgtråkk å æng

Kåm, vi ska skrik imot di så vell ta D:
”Fjille e hælli, reis heim, vi ska ha D
Her ska vi fortsætt å beit, fesk å gang”
Kauk D ilag, så vi hør D gje klang!

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

4 kommentarer

Filed under Feature, Lyrikk