Finnbakk Skrivarstove

Det stadige ropet på meir elektrisk kraft og auka produksjon på alle felt, vi fortsette og fortsette så lenge vi har eit økonomisk system som berre ropar på  meir og meir vekst og meir og meir utbygging og utnytting – både til lands,  til vatns og på havnbotnen. Det såkalla grøne skiftet: Øydelegg mest mogleg natur for å redde miljøet og sikre vekst og rasering for framtida.

Den samiske poeten Paulus Utsi skreiv diktet «Strandløs strand» etter å ha opplevd på nært hald det svenske Vattenfalls gigantiske demningar og raseringar langs dei store vassdraga.

///Strandløs strand
//Jeg forstår ingen ting
kje nner tungsinn
Bare se deg om
Hele siidaer er borte
de fremmede har lurt oss
Deres sult har ingen grenser

//Jeg står ved en strand
en strandløs strand
Bare se deg om
Gamle strender finnes ikke mer
de fremmede har tatt dem
Deres sult har ingen grenser

//Jeg ser folk bøye seg
på et åpent hav i uvær
Bare se deg om
Loven er ikke lenger rettferdig
de fremmede har stilt sine krav
Deres sult har ingen grenser

//I våre fedre ser jeg
ei seig sterk slekt
Bare se deg om
Vi må tåle grove overgrep
de fremmede krenker oss
Deres sult har ingen grenser

Frå boka «Ildstedene synger», omsett til norsk av Laila Stien

Paulus Utsi (1918-1975) var ein samisk poet, reingjetar, lærar og handverkar. Familien hans budde i Noreg om sommaren. Om vinteren flytta dei til trakter ved den svensk-finske grensa i Karesuando. Som vaksen og busatt ved Lulevassdraget, måtte han flytte fleire gongar når Vattenkraft demte opp nye vassmagasin for å skaffe stadig meir elektrisk kraft. Desse opplevingana ga inspirasjon til blant anna diktet «Strandløs strand».