I et hefte utgitt av amatørhistorikeren Åsmund Evindsen mener forfatteren å påvise at «samene ikke er urbefolkning på Helgeland». Den sparsomme argumentasjonen som kommer fram, tyder på en temmelig grunn og synse-prega analyse av urbefolkningsspørsmålet, ut fra den feilaktige oppfatninga at «urbefolkning» betyr «de som kom først».
ILOs (International Labour Organisation) konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, som Norge ratifiserte i 1990, definerer urfolk på følgende måte i artikkel 1 nr. 1 b: «folk i selvstendige stater som er ansett som opprinnelige fordi de nedstammer fra de folk som bebodde landet eller en geografisk region som landet hørte til da erobring eller kolonisering fant sted eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt, og som uansett deres rettslige stilling har beholdt alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner.» Det internasjonale samfunnet med FN i spissen har de siste 20—30 åra gitt urbefolkningsbegrepet en noe mer nyansert innhold enn dette. Slik er det forklart i Store norske leksikon: «En klar tendens siden 1990-årene har vært at det i mindre grad blir lagt vekt på opprinnelighet som enerådende definerende element, men at man har betonet urbefolkningsgruppers utsatte posisjon som et resultat av kolonisering og marginalisering.» Snarere er det slik at dagens definisjon på et urfolk er et folkeslag som ikke kan forbindes med industriell økonomi eller som er knyttet til statlig politiske organisasjoner.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skriver på sine nettsider blant anna dette om urbefolkninger: «Det finnes ingen generell internasjonalt akseptert definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av, selv om de er den av folkegruppene som bebodde området først. De har også som regel en egenartet kultur basert på naturressursene, og de har en kultur som sosialt, kulturelt og/eller språklig skiller seg fra den dominerende befolkningen. Urfolk utgjør ofte også en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. I flere stater i Latin-Amerika utgjør urfolket et betydelig flertall av befolkningen.» Objektivt sett kan det neppe såes tvil om hvorvidt samene i Norden og på Kolahalvøya – herunder også sørsamer – som folkegruppe har slike kjennetegn.
Ifølge FN finnes det rundt 5 000 forskjellige urbefolkninger i verden. Av disse utgjør samefolket den ene – også her på Helgeland. Men hevder Eivindsen merkelig nok at det er «få stedsnavn eller kulturminner etter samene» her hos oss. I virkelighetens verden skal en ikke se seg om lenge før en støter på navn med samiske røtter og samiske kulturminner her i regionen. Personlig syns jeg det er foruroligende å lese at en person med såpass begrensa kunnskap viser seg å ha vært ansvarlig for registrering av fornminner og stadnavn i en av kommunene på Helgeland.
Ifølge FN kan omkring 350 millioner mennesker rundt om i verden reknes som urfolk. Disse lever i et syttitall ulike land. Situasjonen til de forskjellige urfolkene varierer etter hvor i verden de befinner seg. Urfolkene blir mange steder tvunget til å leve etter de regler og lover som er fastsatt av staten til det storsamfunnet som omgir dem.
FNs definisjon på urfolk:
«Indigenous populations are composed of the existing descendants of the peoples who inhabited the present territory of a country wholly or partially at the time when persons of a different culture or ethnic origin arrived there from other parts of the world, overcame them, by conquest, settlement or other means, reduced them to a non-dominant or colonial condition; who today live more in conformity with their particular social, economic and cultural customs and traditions than with the institutions of the country of which they now form part, under a state structure which incorporates mainly national, social and cultural characteristics of other segments of the population which are predominant».
Med ønske om en fortsatt god dag
Torstein Finnbakk
Finnbakk Skrivarstove 