Tag Archives: krig

Overlevde helvete

Overlevde helvete



Ei ukrainsk kvinne posta nylig dette på sosiale media. (Oversatt via Google):


«Historien om en venn som overlevde helvetet arrangert av rasistene i Irpin .. Brenn i helvete og la tusenvis av ukrainske sivile drept av deg og med ditt stilltiende samtykke komme til deg i en drøm hver natt!


 «Det er bare Armageddon.  Det var en forbindelse, og jeg kan avslutte abonnementet.  Vi tilbrakte de to siste dagene i en kjeller i Irpin med hjemløse i den første bygningen som kom over, som vi slo oss gjennom uten varme og uten lys, hvor vi kunne løpe.


 Det eneste pluss, med frivillig mat, vi sov på andres madrasser i stummende mørke, det er bare fryktelig skummelt, for du forstår at kjelleren definitivt vil redde deg fra kuler, men bomben vil begrave oss der, og bare rundt bygningen vår 20 meter på en dag ble tre hus jevnet med bakken, det var ingen sammenheng i det hele tatt!


 I løpet av denne tiden brakte de lik tre ganger, bare på jakt etter et sted å losse dem, prøvde å losse de sårede i hodet, i magen, uten ben, ba om å finne i det minste noen leger i kjellerne.  Og det er kvaler, de dør allerede, et halvt hode er borte, magen er igjennom

 En 80 år gammel bestemor kom løpende i hysterisk og hulkende ba noen kontakte og hente sønnen hennes drept av en bombe i sin egen hage, hun ville ikke forstå at ingen, ikke bare henne, hadde en forbindelse .


 Telefonen blir rett og slett til en lommelykt og du sparer den, som luft i et lukket rom uten et eneste lystilgangspunkt i kjelleren i en uferdig bygning med små barn.

 Min yngste datter er 8 år 14. februar.

 Det har ikke vært strøm og gass i nesten hele Kiev-regionen på en uke allerede!  Og det betyr vann, hvis et privat hus (pumpe elektrisk) lys og varme.

 Da bombingen begynte allerede nådeløst, bestemte vi oss for å bryte gjennom fra Bucha til Irpen, siden det bare var veien fra de siste meldingene vi leste da det fortsatt var en forbindelse.

 Uten telefoner og kommunikasjon, bare ved berøring og tilfeldig.

 Først kjørte vi i biler, så kastet vi biler med ting og kofferter, og som det er løp vi under bombardementet og gjemte oss i kjelleren for natten.


 Takk Gud for at de fant det, jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis det ikke var for denne kjelleren.

 Underveis, hundrevis av biler kastet av skyting, mennesker revet i stykker, mødre og barn, FREDLIGE MENNESKER, alle fredelige, revet i stykker, bildet av en mor som dekker det samme myrdede barnet med kroppen vil aldri forlate hodet mitt.


 De sårede bare kryper langs veiene, skuespillet er ikke for sarte sjeler, det er ingen som hjelper dem, det er ingen leger eller myndigheter i byen, de dro for 5 dager siden, Armageddon er der, de frivillige kan» t takle, de leverer ikke noe der, fordi de kan ikke slå gjennom der.

 Dette får du ikke vist på TV, det er ingen presse, for der KAN de heller ikke slå igjennom.


 I dette helvete tilbrakte jeg 10 dager med to barn og min mor etter hjerteoperasjoner og andre helsebuketter.

 Den siste dagen i den kjelleren uten noe med folk som vokste opp under veldig forskjellige «sosiale forhold» var vi bare glade for at vi levde, men det var nesten ikke noe håp igjen.

 Vi tilbrakte mer enn en dag der til en fyr kom løpende, som jeg vil takke for resten av livet.

 Dette er en fredelig, bare en vanlig fyr rundt 27 år gammel, som på egen fare og risiko brøt seg inn i Irpin og tok ut folk i en stjålet minivan for 6 plasser, 20 personer hver.


 Vi ble rammet med barn som skrek av frykt til de konstante eksplosjonene av bomber og fløyter av maskingevær, som i filmen, når du ser hvordan hus eksploderer i nærheten, og vi fløy i denne bilen til broen, de losser oss og løper rundt 800 meter langs fullstendig ufremkommelighet til på den andre siden, hvor ambulansen er stasjonert, alle hus rundt brenner og russerne skyter målbevisst der, fordi de vet at dette er den eneste måten å trekke seg tilbake på.


 Vi løp uten å se tilbake til den hulkende stemmen til barn og voksne, jeg sverger, jeg sa mentalt farvel 100 ganger til livet og beroliget rett og slett min unge datter, og lovet det jeg selv ikke trodde på.


 Den eldste datteren med en hund klar, mor og vi flyr til ingen vet hvor.

 Som et resultat slapp vi, det var rundt 25 personer i ambulansen, da barna kom inn i Kiev, så de det oransje lyset fra lykter i de forseglede vinduene og begynte å gråte igjen, de trodde det var noe som brant på grunn av eksplosjonen , fordi de hadde mistet vanen med lys, fungerte ikke lyktene lenger over en uke.

 Vi tilbrakte natten med fremmede, hvor frivillige tok oss med, men vi vil fortsette å bevege oss mot grensen.»

 #Ukraina #Irpin #Krig

….

På ukrainsk:

Рассказ знакомой, переживший ад устроенный рашистами в Ирпене.. Гореть вам в аду и пусть к вам во сне каждую ночь приходят убитые вами и с вашего молчаливого согласия тысячи мирных людей Украины!


«Это просто Армагеддон. Появилась связь и я могу отписаться. Мы два последние дня просидели в подвале в Ирпине с бомжами в первом попавшемся здании, к которому прорвались без тепла и без света, куда смогли добежать.


Единственный плюс, с волонтерской едой, спали на чужих матрасах в кромешной темноте, просто до жути страшно, потому что понимаешь, что подвал точно спасёт от пуль, но бомба нас там похоронит, и только вокруг нашего здания в 20 метрах за сутки три дома сровняло с землей, связи не было никакой вообще!


За это время три раза привозили трупы, искали просто место, где сгрузить их, пытались выгрузить и раненых в голову, в живот, без ног, умоляли найти хоть каких-то врачей по подвалам.  А там агония, они уже умирают, пол-головы нет, живот насквозь 

Прибежала в истерике бабушка лет 80 и рыдая просила с кем-то связаться и забрать убитого бомбой в ее же огороде сына, она никак не хотела понять, что связи нет ни у кого, не только у неё. 


Телефон просто превращается в фонарик и ты его экономишь, как воздух в закрытом помещении без единой точки доступа света в подвале в недострое с маленькими детьми. 

Моей младшей дочке 8 лет 14 февраля стукнуло.

Света и газа нет почти во всей Киевской области уже неделю! А значит воды, если частный дом (насос электрический) света и тепла. 

Когда бомбить стали уже беспощадно мы решились прорваться из Бучи в Ирпень, так как только там была дорога из последних сообщений нами прочитанными когда ещё была связь. 

Без телефонов и связи просто наощупь и на авось. 

Мы сначала ехали на машинах, потом кинули машины с вещами и чемоданами и как есть бегом под бомбежку спрятались в тот подвал на ночёвку. 


Слава Богу что нашли его, я не знаю что было бы, если бы не этот подвал. 

По пути сотни кинутых расстреляниях машин, люди разорванные на куски, мамы и дети, МИРНЫЕ ЛЮДИ, все мирные, разорванные на части, картина мамы закрывающей своим телом такого же убитого ребёнка никогда не выйдет из моей головы. 


Раненые просто ползают по дорогам, зрелище не для слабонервных, помочь им некому, в городе ни медиков, ни власти, они уехали 5 дней назад, там Армагеддон, волонтеры не справляются, туда не доставляют ничего, потому что не могут туда прорваться. 

Вам не покажут это по телевизору, там нет прессы, потому что они тоже НЕ МОГУТ туда прорваться. 


В этом аду я провела 10 суток с двумя детьми и мамой после операции на сердце и другим букетом по здоровью. 

Последние сутки в том подвале без ничего с людьми выросших в очень разных «социальных условиях» мы просто радовались, что живы, но надежды почти не оставалось. 

Там мы провели больше суток, пока не прибежал парень, которого я буду благодарить всю оставшуюся жизнь. 

Это мирный, просто обычный парняга лет 27, который на свой страх и риск прорвался в Ирпень и вывозил на краденом минивене на 6 мест людей по 20 человек. 


Нас затрамбовали с орущими от страха детьми под постоянные взрывы бомб и свисты пулеметов, как в фильме, когда ты видишь, как рядом взрываются дома, а мы долетели на этой машине до моста, там нас выгружают и бегом около 800 метров по полному бездорожью ведут на другую сторону, где стоит скорая, горят вокруг все дома и целенаправлено стреляют русские именно туда, потому что знают, что это единственный путь к отступлению. 


Мы бежали без оглядки под рыдающий в голос детей и взрослых, я клянусь, я мысленно попрощалась 100 раз с жизнью и просто успокаивала малолетнюю дочь, обещая то, во что не верила сама. 


Старшая дочь с собакой наперевес, мама и мы летим непонятно куда. 

В итоге мы вырвались, в скорой около 25 человек было, дети когда въехали в Киев увидели оранжевый свет фонарей  в заклеенных окнах и снова стали плакать, думали это горит что-то из-за взрыва, потому что отвыкли от света, фонари не работали уже больше недели. 

Мы переночевали эту ночь у чужих людей, куда нас довезли волонтёры,  но дальше будем продвигаться к границе».

#Україна  #Ірпінь #війна




Foto: Krišjānis Kazaks, åpen lisens, unsplash



Kommenter innlegget

Filed under Feature

Om han Jack Berntsen hadde levd

///Om han Jack Berntsen hadde levd

//Om han Jack Berntsen hadde levd, då hadde han tatt på seg den slitte skinnjakka si og klødd seg i skjegget og leita fram den gamle gitaren sin og laga ein song.
Det skulle ha vorte ein song om ho Lena som vakna av eit frykteleg drønn. Det skulle ha handla om at blokka ho budde i og skolen ho gjekk på vart lagd i grus, berre fordi ein mann borti eit anna land hadde fyra av alle nyttårsrakettane sine i mars
— enno det ikkje var lov
— og brent ned husa til folk som låg og sov.
Om han Jack Berntsen hadde fått levedagar, ville ha skrive songen om ho Lena som rømte over grensa saman med ho mamma og han lillebror, mens han pappa måtte i krigen og ein sliten, men trufast tøybamse vart liggjande att i ei branntomt.
Det ville han ha gjort, han Jack Berntsen, og så ville han ha rive seg i skjegget og slått på gitarkassa
— og tatt grep
— og sett seg ned saman med ungane,
og sunge av full hals at
«de store slemme lainnan de ska kje føl sæ trygg
— de snille land skal reise sæ og velte dem på rygg!»
///

Bildet: Bearbeidd avisutklipp

Kommenter innlegget

Filed under Feature, Lyrikk

Nåljos

///Iskald måne

over svarte horisontar

Attom bølgjande aks

Løyner gult ljos frå grå hus

Løyner nådelause glimt

attom tagale tre 

Såkornet brenn

Skular brenn

Massegraver 

Despoten sine blå auge

blundar ikkje

Bleikt nåljos

skjelv over Europa

Tekst: Torstein Finnbakk 

Foto: Luca, Public Domain License 

Kommenter innlegget

Filed under Feature, Lyrikk

Med polske flyktninger til Sverige

Mange unge kvinner gjorde en sterk og uegennyttig innsats i motstandsarbeidet under 2. verdenskrig, blant annet som grenseloser.

I Bedehuset på Hemnesberget var det installert en fangeleir for polske krigsfanger. Noen ungjenter på stedet ble etterhvert svært engasjert i å hjelpe fangene.

– Vi var en gjeng med jenter som hadde kontakt med fangene og sendte brev og pakker til dem. Fleire av dem ønska å komme seg ut av fangenskapet, forteller Aud Valla (født 1922), med pikenavn Seljelid.

Intervjuet er gjengitt fra boka «Hemnes i krig 1940-45» av Torstein Finnbakk (utgitt 1995)

Planla flukt

– Ei jente, Edith Nordeng, hadde lyst å dra til Sverige og samtidig få med seg den fangen som hun sendte brev og pakker til. Det resulterte i at venninna hennes, Agnes Fjeldavli (seinere Valåmo), henvendte seg til meg, om jeg kunne hjelpe henne. Hun visste nemlig at far min hadde forbindelse med Johan Målvatn og var kjent i de traktene.

Vi bestemte oss for å sette i gang. Fangene fikk tak i ei knipetang. Tanga ble faktisk lagt på en høvelig plass av en tysker som arbeidde i en stall i nærheten.

Gjennom piggtråd

Polakken klipte seg ut gjennom piggtråden, men i det samme var det en annen fange som hadde fått snusen i det, og som tvang seg med. Dette var en strek i regninga for oss, for vi hadde bare rekna med én flyktning.

Rømlingen skulle møte oss på Åsen, hvor vi skulle få han inn i ei løe. Vi hørte klampinga da de to kom løpende, og trodde at fangen hadde soldater etter seg. Vi ble heilt skrekkslagne da vi så det var to stykker. Men vi heiv dem på sparken, og det bar i vill fart ned gjennom Prestengbakken.

Vi dro til Atterbranna, hvor vi tenkte vi skulle få de to, Jan og Alfons, inn i ei løe. Men det passa ikke. Leif Atterbrand ble i stedet med oss for å vise oss ei anna løe i Grønnvika.

Offiser på sparken

Fordi turen ble lenger enn planlagt, dro nå Agnes Fjeldavli tilbake til Hemnesberget for å si ifra om at de to andre jentene ville komme seint heim. Da det led på seinkvelden, ble mor til Aud redd for dem. Jentene møtte henne på Sund.

– Da vi kom opp i Præstengsbakken, dukka en feststemt tysk feldwebel opp. Vi kjente ham. Han slo følge med oss, satte seg på sparken og holdt mor på fanget. Med det samme vi kom til tettbebyggelsen, møtte vi den tyske streifvakta som kommanderte stopp. Men da de fikk se offiseren, fekta de oss alle av gårde. Det er ikke godt å si hvordan det hadde gått hvis ikke hadde hatt feldwebelen sammen med oss.

Image by Paul Marwood from Pixabay

Til Målvatnet

De neste dagene dro vi med mat til flyktningene i løa. Nøyaktig hvor lenge de var der, husker jeg ikke.

Jeg hadde en avtale med Kåre Kristiansen på Mo om at hvis jeg trengte alibi for en tur til Målvatnet, skulle han bli med. Vi starta den 5. februar 1943. Kåre og jeg gikk fremst. Bakerst gikk Edith. Hun skulle få fangene av vegen hvis det ble påkrevet. Vi kom oss opp Bjerkadalen og til Litjmålvatnet. Kåre og jeg gikk inn, og jeg ga tegn til Edith om at de andre skulle komme etter. Flyktningene fikk varme seg, de fikk mat og noe varmt å drikke.

Vi dro videre til Målvatnet. De måtte stå nede ved vatnet til jeg hadde vært til gards for å høre om det var tyske streifvakter i traktene. I mens kom Johan Målvatn kjørende med hest, og de fikk skyss med ham opp til husene. De fikk varme seg, spise, og de fikk ligge på låven.

Laga truger

Johan Målvatn laga truger til flyktningene av noen bord, og på dem satte han hesjestreng for å binde dem fast med.

Johan kjørte flyktningene med hest heilt til skoggrensen sin, men lenger turde han ikke å kjøre. Han sendte drengen sin, Jon Grane, sammen med oss, for at vi ikke skulle ta feil av vegen. Jeg hadde kart, men det var ikke det samme som å få en kjentmann med.

Vi var inne i Lifjell-hytta ved Kjensvatnet, for Jon Grane visste hvor nøkkelen var. Her fikk vi i oss litt varmt før vi dro videre.

En bymann på tur

Det var en fæl tur. En av flyktningene, han som hadde tvunget seg med, var nok en typisk bymann. Han hang over nakken på meg, ble dratt av gårde, la seg ned og nekta å dra videre. Men vi jaga bare på ham. Vi kunne ikke forlate ham, med sjansen for at han ble tatt og at dette gikk ut over oss alle sammen.

Jeg var bestemt på at jeg skulle heim igjen. Jeg skremte ham såpass at jeg fikk ham med meg.

Vi fulgte dem heilt til Svenskhytta ved østenden av Gressvatnet. Vi var heilt ferdige og la oss til å sove, alle sammen.

Gikk feil

De andre for videre. Jeg er fullstendig klar over at Edith må ha hatt en forferdelig tur, særlig med den ene flyktningen. Hun fikk kartet med seg, og jeg varskudde om at hun måtte holde seg til høyre heile tida for å holde klar av Umbukta. Men hun hadde vel hatt nok med å få med seg de to andre.

Seinere hadde Johan Målvatn møtt bonden i Högstaby. Han kunne fortelle at han hadde tatt rede på to krigsfanger og ei dame – som hadde vært på tur til Umbukta. Hadde de ikke blitt redda, ville det vel blitt ei sørgelig mølje.

Ny flukt

Den andre turen jeg gikk var sist i februar. Da hjalp jeg Jan Mroczeck, den fangen som jeg sjøl hadde korrespondert med og sendt pakker til. Det høres kanskje rart ut, men de tyske vaktene var humane og vant til at vi lurte pakker og gjorde tegn til fangene. Vi hadde hatt to polakker heime hos oss og drukket kaffe, sammen med ei vakt. Jan var den ene av dem, og jeg fikk et brev fra ham om at han hadde lyst til å treffe meg.

Det ble ordna slik at jeg skulle komme nedover til et visst klokkeslett, og gå inn i skilderhuset. Så ble Jan sluppet ut, og jeg fikk prate med ham.

Vi ble enige om at sjøl om det var blitt strengere i leiren, skulle han på noen bestemte dager prøve å komme seg ut.

Sammen med tøyet

Etter den første flukten var det blitt slik at fangene hver kveld måtte bære yttertøyet sitt ut i en garasje som stod utafor leirområdet. Jan hadde en stor kamerat, og han bar ham ut sammen med klærne sine. Det var nok helst slik at vakta overså dette. Det var en åpning ut under telet, hvor Jan kom seg ut.

Han for opp Bankbakken og heiv snø på vinduet mitt. Jeg slokka lyset og så en kar som stod og vinka.

Jeg sa til ho mor: «Det e han Jan», og da så jeg for meg Gressvatnet. Jeg hadde litt mareritt etter den forrige Gressvass-turen. Siden har jeg ikke vært glad i flat mark.

I potetkjelleren

Jeg fikk Jan inn i potetkjelleren. Det var tysk telefon heime hos oss. Vi mente de ikke ville begynne å leite i et hus hvor det var tyskere fra før av.

Jeg tok på meg ytterklærne, og vi gikk ut. Jeg syntes Jan så ut som en tysker som prøvde å kamuflere seg som sivil. Vi var ganske frekke, for vi rekna med at flukten ikke ville bli oppdaga med det første. Garasjen med klærne ville ikke bli åpna før om morgenen. Vi småsprang bortover Lapphella, men der møtte vi den tyske vakta.

Da lot vi som det var en tysker som var ute og flørta med jenta si, og vi stakk hodene våre sammen. Vakta kremta bare litt, for de hadde jo ikke lov til å snakke.

Nesten på Åsen møtte vi vakter igjen. Her bad jeg Jan gå bak et hus, til vi var sikre på at det gikk bra. Vi for videre til bestefaren min i Geitvika, hvor jeg fikk Jan opp på låven. Jeg husker ikke hvor mange døgn han var der.

Med sykkel og ski

Onkel Olav Gabrielsen ble med videre, for han pleide å være i Bjurbekkdalen. Jan kunne både sykle og renne på ski, så vi heiv oss alle tre på sykkel og tok med oss ski. Dette var om kvelden.

Mens onkel gikk til Bjurbekkdalen, for vi til Litjmålvatnet, hvor vi tok inn på låven. Etter å ha vært inne og varma oss og spist, dro vi om morgenen til Målvatnet, hvor vi også lå på låven. Dit kom Åsmund Dalan. Han var på tur til Sverige, så vi slo følge. Da sendte Johan drengen sammen med meg på nytt. Det var fint vær og fint skiføre, så den turen var ingen sak. Vi behøvde ikke å gå lenger enn til Gressvasshøvet, og det var jeg jammen takknemlig for.

Jeg hadde litt korrespondanse med Jan Mroczeck seinere under krigen, og fikk brev og bilde. Etter krigen har han vært på besøk her hos meg, og jeg har besøkt dem.

Kommenter innlegget

Filed under Feature

Fant vraket av Hurtigruta etter over 80 år

10. mai 1940 ble hurtigruta DS «Nordnorge» skutt i senk ved kai på Hemnesberget. I 2021 ble vraket funnet og fotografert på 280 meters dyp.

Over 80 år seinere, 6. januar ble vraket av «Nordnorge» lokalisert på 280 meters dyp ved hjelp av av side scan-sonar.

På kort tid fikk entusiastene på Hemnesberget reist de nødvendige midlene til å få finansiert filming av vraket fra en ROV-undervannsrobot. I april 2021 kunne Seløy Undervansservice ved hjelp av en ROV endelig ta opp stillbilder og video av det godt bevarte vraket like utenfor Hemnesberget.


Lokaliseringen ble i januar gjennomført av dykke-eksperter fra Visit Plura i samarbeid med Scan Sub/Seløy Undervannsservice.
– Det hadde ryktes at vraket lå på mellom 80 og 150 meters dybde, slik at det ville være mulig for oss å dykke på det og eventuelt plassere en minneplakett der i sammenheng med 80 års-minnet for krigshandlingene på Hemnesberget, sier Ina Trælnes i Visit Plura.

Ine Trælnes, Visit Plura. Foto privat

Spektakulære bilder

27. april 2021 fikk Seløy Undervansservice napp utenfor Præsten.kaia på Hemnesberget, og ROV-en kunne starte bildetakinga med det som skulle vise seg å bli et spektakulært resultat. Sjøen var krystallklar og avdekket et skipsvrak som hadde stått seg utrulig godt i løpet av de nesten 81 åra som var gått siden engelske krigsskip skjøt skipet i senk med et ukjent antall tyske og østerrikske mannskaper om bord.

Både Ina Trælnes og Torbjørn Skjæran er svært glade og overrasket etter at vraket både er lokalisert og fotografert i dypet. Faksimile fra Avisa Hemnes
Skipsvraket ble behørig fotografert og lokalisert. Faksimile fra Avisa Hemnes.

Visit Plura er interessert i området ved Hemnesberget.
– Det har i alle år vært kjent av vraket lå der, og vi visste at ingen hadde vært nede og dykka på det. Vi driver med grottedykking, og ser på mulighetene til også å etablere oss på Hemnesberget. Vi fant ut at vi skulle prøve å finne vraket for å dykke der og få bilder av det, sier hun.
Men det viste seg at den lå atskillig dypere, på 280 meters dyp; 200 meter fra land.

DS «Nordnorge» gikk i hurtigrutetrafikk fra 1936 til den ble senket på Hemnesberget i mai 1940. Foto fra Digitalmuseum.no (Foto: Ole Nøstdal/Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Norveg)

Rekvirert og Torpedert                     

Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå skipet ved Trondhjems Mekaniske Værksted for årlig verkstedopphold. Da de tyske styrkene inntok Trondheim la de beslag i skipet og erstattet den norske besetningen med tysk mannskap. Skipet ble utstyrt med en liten kanon og mitraljøser. Den 8. mai seilte DS «Nordnorge» ut Trondheimsfjorden under tysk flagg med soldater om bord. 10 mai 1940 ble skipet senket på Hemnesberget av britiske krigsskip. Slik beskrives dette i boka «Hemnes i krig 1940-45»:
«Om bord i «Nordnorge» var det østerrikske soldater fra 2. Bergjegerdivisjon – også kalt «Steirerne», 103 fjelljegere, en tung bombekastertropp, to fjellkanoner, to marine maskinkanoner på landlavetter – til sammen rundt 300 mann.

Hemnesberget brenner! Under krigshandlingene i mai 1940 satte engelske krigsskip fyr på tettstedt, slik at mesteparten av bebyggelsen strøk med. Foto: Privat

«Nordnorge» gled med babord side mot Storkaia i Odden – (nå Præstengkaia).
Klokken 20:15 kom de britiske krigsskipene «Calcutta» og «Zulu» rundt Osmoodden og senket «Nordnorge» 75 minutter etter at det kom til kaia. Skipsgranatene hadde stor styrke. Skudd nummer ett traff betongrekkverket langs vegen. Nummer to traff kommandobroen som blåste bort. Nummer tre traff «Nordnorge» i siden. Det var en torpedo fra «Zulu» som ga skipet dødsstøtet. I løpet av et par minutter sank «Ofotens» stolte flaggskip. Eksplosjonene var voldsomme. En david på 400 kg og deler av broen ble funnet ved skolen.

Deretter traff en torpedo like akter for midtskips. Eksplosjonen var så kraftig at det så ut som skipet ble løftet ett par fot opp av vannet med det samme. Nå begynte skipet å synke. Først med akterenden mens baugen stod loddrett høyt opp i luften. Deretter veltet skipet og sank. Trossene rev med seg deler av kaia og tok alt med seg ned i dypet på 170 meter.

Forpakteren på prestegården, Jørgen Svinåmo, og drengen Hans Knudsen ble tatt av tyskerne og ført ned på kaia foran et skur. Der stod de som gisler. Under eksplosjonen kom de seg fri. Samtidig hoppet losen på havet og berget livet.»

Kaia på Hemnesberget etter krigshandlingene i mai 1940. Foto: Privat

Oppfatninga har siden vært at «Nordnorge» lå et stykke fra kaia hvor det ble torpedert, og at det var flere hyller i berget hvor vraket kunne ha blitt liggende. Skanningen av området viste derimot et helt annet terreng. Vraket ble funnet 200 meter fra land, på hele 280 meters dyp. Dessuten viste det seg at vraket er i ett stykke, mens øyenvitner fra den gang har ment at hurtigruta ble delt i to før den sank. Men ingen har funnet vraket. Ikke før nå.

Viktig å ta vare på            – Ofte viser det seg når en finner vrak at forlis har skjedd på en helt annen måte enn det man hittil har trodd. For oss er det viktig at vrak får ligge i fred, at de blir bevart som de er, og at de ikke blir plyndret. Dette er historie som må tas vare på på en respektfull måte, understreker Ina Trælnes.
Visit Plura er interessert i tips om alle vrak.
– Det har historisk interesse, og vi kan bidra til å løse mysterier. Også i undervisningsøyemed. Vi underviser i dykking på vrak og andre typer dykking, tilføyer Ina Trælnes.

Ildsjelen Torbjørn Skjæran med Hemnesberget i bakgrunnen.
DS «Nordnorge» sank like bak odden ytterst til venstre på bildet. Foto: Privat

Var med på lokaliseringa og filminga av vraket      

Den pensjonerte, historieinteresserte gründeren Torbjørn Skjæran (77)  fra Hemnesberget var med da vraket for første gang ble lokalisert.
– Da leitinga starta, mente jeg at vi var for langt ut. Stor ble overraskelsen da vraket ble lokalisert om lag 200 meter fra kaia, og ikke minst overraskende var det at det lå på 280 meters dyp, sier han.
Det ble jubel om bord da funnet ble gjort, og de veldig bra data-bildene viste at båten var heil, i ett stykke.
– Båten er en gravplass. Ingen vet hvor mange som gikk ned med den. Det er imidlertid brakt på det rene at tyskerne brakte noen falne om bord før den ble skutt i senk, så dette er uansett en gravplass, sier Skjæran

– Hvordan kan båten ha kommet 200 meter ut, etter at den ble skutt i senk ved kai?
– Et øyenvitne har forklart at «Nordnorge» ble revet løs fra trossene, og trykket fra en torpedo skjøv båten  med stor kraft utover. Dermed har den kommet langt fra land før den sank, først med akterenden. Skanningen som ble gjort nå viser at havbunnen skråner jevnt nedover til stedet hvor vraket nå ligger, sier han.

Databildet viser vraket av DS «Nordnorge» som er funnet
på 280 meters dyp like utenfor Hemnesberget. Foto: Torbjørn Skjæran

Krigshistorisk dokumentasjon           

En komite hvor folk fra historielaget, kommunen og blant annet Torbjørn Skjæran er med, jobber med å samle krigsminner fra Hemnesberget. En del vrakgods fra hurtigruta «Nordnorge» er tatt vare på, og eventuelle bilder fra vraket vil kunne bli viktige bidrag i denne dokumentasjonen.

Tekst: Torstein Finnbakk  

Om DS «Nordnorge»:  Kort karriere som hurtigrute

DS «Nordnorge» (den første i rekken av hittil fire hurtigruter som har båret dette navnet)  var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i januar 1924.
Skipet var byggnummer 186 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsummen var 900 000 kroner.
Skipet gikk i kystrute mellom Narvik og Trondheim frem til 1936 da hun ble satt inn i hurtigruten.
DS «Nordnorge»s tonnasje var ved levering 873 bruttoregistertonn og 448 nettoregistertonn.
Etter ombyggingen i 1936 var tonnasjen 991 bruttoregistertonn og 566 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene, og skipet kunne også ta med personbiler.
Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 010 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop.
Til forskjell fra de nye hurtigruteskipene som var toklasse-skip, hadde DS «Nordnorge» 3 klasser. 1. plass lå akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut.
Ved ombyggingen i 1936 ble 3. plass flyttet midtskips.
DS «Nordnorge» var sertifisert for 270 passasjerer i liten kystfart. ( kilde: Wikipedia)

Kommenter innlegget

Filed under Feature