Noen frie gjendiktninger etter den skotske poeten, musikkartisten, humoristen og multikunstneren Ivor Cutler. Cutler opptrådte blant anna i Beatles-filmen «Magical Mystery Tour». Disse tekstene mine ble første gang publisert i tidsskriftet Albatross nr. 4 1990, hvor Magnar Mikkelsen var utgiver og redaktør.

SKOTTLANDS LYSESTE HODER

— Skottlands lyseste hoder kommer fra silda, sa bestefar. 0g vi nikka, enda vi ikke skjønte bæra. Innimellom, for moros skyld, leika vi med sildehodene; klebrige og beinete saker, uten plass til noen hjerne – og med et begjærlig uttrykk i den smale soprankjeften.

En gang, ei vinternatt, løfta jeg lokket av søppelbøtta, og der; et kjølig, blått lysskjær i mørket. Så bestefar hadde kanskje rett.

For a være sikker på at vi skulle få i oss den mest intelligente silda, fiska han i elveosen. Der satte han opp et skilt hvor det sto: «Lesedyktig sild: Denne veg», under overflata, akkurat der strømmene møttes.

Silda, rødøyd etter all lesinga, passerer, leser plakaten og blir vár brakkvatnet, mildt og godt for øynene. Enda et par fot, og den oppnådde vennskapelig sameksistens med manillagarnet og en meningsfylt bisettelse. 

Det eksisterte bare en måte å tilberede sild på: Å bake den inn i en deig av graut til overs fra frokosten, og legge den på ei rist tvers over glørne i grua. I løpet av sekunder spredte det seg en tjukk aroma, som snodde seg langsmed veggene. Vi la oss ned og sikla på gulvmatta. 0g dessuten var lufta friskere der. Tida gikk. Etter nøyaktig tjuefem minutter sprakk deigen, og krafta syda fram med et lykkelig fizzz. Vi åt skorpa først, for å ta brodden av matlysta, slik at vi kunne nyte silda med respekt, hvilket vi også gjorde, beina inkludert.

Etter middag, når en skulle gå ut fra at silda var begynt å virke, blei vi eksaminert. Vi måtte

kjenne verbenes grunnformer, på latin, gresk og hebraisk. I geografi måtte vi ramse opp de fem største byene innafor tekstilindustrien i Midt-England, og i historie måtte vi gjøre rede for utviklinga av kloakksystemet i Glasgow.

Ingenting kan sammenliknes med Skotsk utdannelse. Man blir for alltid stående i ubotelig gjeld.

Hodet mitt er fremdeles fullt av uregelrette verb. 

 

APPELSIN

En dag kom far heim med et appelsin. Det var første gang vi så noe slikt.

Vi fletta skallet med fingrene 0g inhalerte dufta av Middelhavet. Den kvelden, etter silda, samla vi oss for å se på. Det var fantastisk å følge med på hvor kresent de knoklete

fingrene hans kjæla for den glødende globen. Han visste instinktivt hvor djupt han kunne trenge inn med kjøkkenkniven. Vi blei hypnotisert av den utenlandske aromaen –  munnen rant over av spytt. Pusten gikk fort og opphissa.

Sakte skrella han stykke etter stykke av skallet, for å åpenbare tette, saftfulle stykker, som var bøyd inn mot sentrum i fryd over sin forestående fruktbarhet, med kraftens tråder hengende i sønderrevet smerte.

– O saftige frukt, måtte du havne i munnen min snart, ba jeg.

-Tvi for å svelge den først, kviskra søstra mi, som elska å tygge med åpen munn. Mitt sjokkerte barnesinn fant ikke ord. Hvordan kan ei jente være så grov? Et lite sekunds tilfredsstillelse, en tynn ettersmak, og ingenting — knapt et minne. 

Er det på den måten en skal smake? Var det noe som feila meg?

Skulle en gulpe i seg livet? Det var alltid mer å ta av.

Men disse tankene nådde bare til overflata som ei bleik uro. Det var søstra mi sitt forsøk på å trampe på gledens skjøre blomst. 

Far trykka inn tommelen og vrei båtene fra hverandre. Det var akkurat en til hver. Mor rista smilende på hodet, til vår lettelse.

– Jeg er litt utafor, mumla hun.  

Jeg la min i vinduskarmen, dro skinnet av med grå negler. 0g så, sakte, en etter en, slikka jeg i meg de avlange båtene. 

En eller annen sto bak meg og smatta på fingrene sine. Det var søstra mi, som smilte, hoverende, ertende. Med et fortvilt skrik samla jeg ihop det som var igjen, 0g svelga det fort, mens jeg frykta for å ødelegge gleden. 

Så falt jeg ned på gulvet og gråt bittert. Jeg følte meg mishandla, og sørga over tapt uskyld. Hjernen min registrerte at all nytelse skulle gis og tas med kjærlighet.

/////

Flere gjendiktninger etter Ivor Cutler
Noen av Torsteins uautoriserte gjendiktninger fra Ivor Cutlers bøker «Private Habits», «A Flat Man», «Large et Puffy» og «Many Flies Have Feathers». Første gang publisert i tidsskriftet Albatross nr. 4 1990.

 

 

Da jeg steig inn

     i Himmerik

     snubla jeg i teppet

     og måtte be

     om forlatelse

 

En lener seg bakover

     i stolen –

     men bare dersom den

     har rygg – som skal hindre

     at en lener    

            seg bakover

     Ryggløse stoler

     – også kalt krakker –

     er ikke brukbare til annet

     enn å lene seg forover

     eller til å sitte

     rett opp-og-ned

    

Egentlig skulle en tro

     at folk som virkelig ønsker

     å lene seg bakover

     helst ville foretrekke krakker

     To baller

     trilla nedover

     en bakke

     Den ene landa

     på sida

     Den andre ble

     liggende opp-ned

    

     – Hvem der?

     – Frøken Fløyelslipp!

     – Hva vil du?

     – Bli kysset!

     – De veit jeg kan ikke fordra fløyelssmak!

     – Greitt. Jeg skal ta på noe tjukk, feit

     leppestift.

     – Det blir jo som å kysse to vokslys

     på tvers!

     – Hva skal jeg gjøre da?

     – Ingenting, går jeg ut fra. Eller finn deg en type

     som liker å kysse fløyel.

     – Jeg har prøvd det. Men de vil heller ha

     ekte fløyel.

 

Sjølinnsikt

Mor mi visste hvem hun var.    

– Jeg er den jeg er, skreik hun rundt i heile huset, og daska til oss med golvtua, for å være viss på at vi forstod henne. Vi ble sittende på pottene våre, mens vi laga intelligente lyder og så rådville ut

    

Om brystene dine

     er tunge, vil du

     gå på trynet

     om du ikke

     har på deg ryggsekk

    

Hodet på spikeren

Hodet på spikeren er uregelmessig. 

     Det samme gjelder spissen – og stammen. 

     Det er alt

     som er ved en spiker.

     Spikrer er sløve saker.

         

Gjerdesmutten

Gjerdesmutten smatt fram og tilbake

     inni kattekjeften, på leting

     etter utgangen. 

     – Vent til jeg kommer heim, tenkte den. 

     – Da har jeg

     virkelig noe å fortelle.

       

Landsens dør

En mann banker på et tre

     Treet åpner døra si

     Mannen stiger inn og døra

     lukker seg

     Far min var slik

     Han gikk ut på landet

     og banka på et tre

 

Heile tida

Hvis vi grov hull

     gjennom månen

     kunne vi hatt lys

     heile tida

     Sola

     ville skinne

     igjennom

     om natta

    Hvis all corn flakes’en

     i Amerika blei fløta

     søraustover fra New York

    

Hvis alt sukkeret

     på Cuba blei frakta

     nordvestover

     Hvis all tørrmelka

     i Europa

     blei blåst vestover

 

Hvis alle ungene i verden

     blei lempa

     ut i Atlanterhavet –

 

Ikke

     mange fluer

     har fjær

    

 Jeg kan se nakken til Abie

    Jeg kan se 

     Nakken til Abie

     Der han ligger

     på bakken og snøfter.

     Svarte fluer

     Vandrer omkring

     På den bare issen hans.

 

Flammene speiler seg

     i knærne hans.

     Den kvite himmelen

     Er et usselt laken

     Til å dekke

     Såra hans med.

     Du kan se 

     Europavegen

     Om  du løfter

     På hodet

     Og kikker

     Over blodet.

    

En horde fluer

     med svarte fjær

     landa lydlaust

     i vinterdagen

     og 

     åt opp avlinga.

    

     Jeg høster 

     som jeg sår.

     Andre 

     sådde åkeren min.

     Jeg høster

     det óg.

     Dette er miraklet

     og

     spenninga i livet.

     Maskene

     til

     de som eide åkrene

     jeg

     sådde

     duger

     bare til

     å henge omkring

     og glane.

    

     Far min hadde

     engang 

     samkvem

     med en isbjørn

     i Canada.

     Om

     du spør ham,

     vil han,

     nekte for dette.

     sjøl om han ikke blir overraska,

     – Canada?

     kommer han til å utbryte

     med dempa røst,

     for å

     vinne tid.

    

 Stor mus

     har

     store tenner

    

Om alle

     likte alle

     ville det

     ikke vært noen igjen

     til noen

     andre

    

En fugl 

     flyr

     på himmelen

     med vingene

     inntil kroppen

     Nebbet

     kysser

     vinden

    

Sokken min

     er

     på foten min

     Sokken min

     er i skoen min

     Hvordan kan den

     både være

     to ulike steder

     og i to

     ulike tilstander

    

Sokker

     er sluere

     enn

     de ser ut til

 

Jungeltips – Dødsbie

     Blir du bitt av dødsbia, så bit

     igjen. En rekke alkaliske anti-

     stoffer vil da bli frigjort, som du kan

     spytte på såret, for å nøytralisere det.

     I tillegg får du nyte tilfredsstillelsen av å 

     å bite den vesle hårete kroppen i to.

    

Sandstein

Han sprang rundt hjørnet med et stykke sandstein og satte seg på en krakk. Hun løp opp trappa og tømte potta ut gjennom vinduet. Han lot som ingenting hadde hendt, med en bit toalettpapir i håret.

I det minste var sandsteinen tørr.

    

 Seks nagler

En mann spikra en støvel fast til et tre.

 Han brukte seks nagler. De gikk lett inn, for det var nesten blitt vinter. Støvelen var en advarsel, men folk flest overså det. 

     – Jeg trur det er moderne kunst, kviskra ei gammal fillete dame. 

     – Jeg elsker lær, smilte en fotballspiller.

    

Knickers

 

Jeg kjøpte meg  knickers, 

     men de var ubehagelige og kalde, 

     så jeg ga dem bort den til ei dame.

     Ikke rart at de er billigere enn

     kortbukser.