Noen frie gjendiktninger etter den skotske poeten, musikkartisten, humoristen og multikunstneren Ivor Cutler. Cutler opptrådte blant anna i Beatles-filmen «Magical Mystery Tour». Disse tekstene mine ble første gang publisert i tidsskriftet Albatross nr. 4 1990, hvor Magnar Mikkelsen var utgiver og redaktør.
SKOTTLANDS LYSESTE HODER
— Skottlands lyseste hoder kommer fra silda, sa bestefar. 0g vi nikka, enda vi ikke skjønte bæra. Innimellom, for moros skyld, leika vi med sildehodene; klebrige og beinete saker, uten plass til noen hjerne – og med et begjærlig uttrykk i den smale soprankjeften.
En gang, ei vinternatt, løfta jeg lokket av søppelbøtta, og der; et kjølig, blått lysskjær i mørket. Så bestefar hadde kanskje rett.
For a være sikker på at vi skulle få i oss den mest intelligente silda, fiska han i elveosen. Der satte han opp et skilt hvor det sto: «Lesedyktig sild: Denne veg», under overflata, akkurat der strømmene møttes.
Silda, rødøyd etter all lesinga, passerer, leser plakaten og blir vár brakkvatnet, mildt og godt for øynene. Enda et par fot, og den oppnådde vennskapelig sameksistens med manillagarnet og en meningsfylt bisettelse.
Det eksisterte bare en måte å tilberede sild på: Å bake den inn i en deig av graut til overs fra frokosten, og legge den på ei rist tvers over glørne i grua. I løpet av sekunder spredte det seg en tjukk aroma, som snodde seg langsmed veggene. Vi la oss ned og sikla på gulvmatta. 0g dessuten var lufta friskere der. Tida gikk. Etter nøyaktig tjuefem minutter sprakk deigen, og krafta syda fram med et lykkelig fizzz. Vi åt skorpa først, for å ta brodden av matlysta, slik at vi kunne nyte silda med respekt, hvilket vi også gjorde, beina inkludert.
Etter middag, når en skulle gå ut fra at silda var begynt å virke, blei vi eksaminert. Vi måtte
kjenne verbenes grunnformer, på latin, gresk og hebraisk. I geografi måtte vi ramse opp de fem største byene innafor tekstilindustrien i Midt-England, og i historie måtte vi gjøre rede for utviklinga av kloakksystemet i Glasgow.
Ingenting kan sammenliknes med Skotsk utdannelse. Man blir for alltid stående i ubotelig gjeld.
Hodet mitt er fremdeles fullt av uregelrette verb.
APPELSIN
En dag kom far heim med et appelsin. Det var første gang vi så noe slikt.
Vi fletta skallet med fingrene 0g inhalerte dufta av Middelhavet. Den kvelden, etter silda, samla vi oss for å se på. Det var fantastisk å følge med på hvor kresent de knoklete
fingrene hans kjæla for den glødende globen. Han visste instinktivt hvor djupt han kunne trenge inn med kjøkkenkniven. Vi blei hypnotisert av den utenlandske aromaen – munnen rant over av spytt. Pusten gikk fort og opphissa.
Sakte skrella han stykke etter stykke av skallet, for å åpenbare tette, saftfulle stykker, som var bøyd inn mot sentrum i fryd over sin forestående fruktbarhet, med kraftens tråder hengende i sønderrevet smerte.
– O saftige frukt, måtte du havne i munnen min snart, ba jeg.
-Tvi for å svelge den først, kviskra søstra mi, som elska å tygge med åpen munn. Mitt sjokkerte barnesinn fant ikke ord. Hvordan kan ei jente være så grov? Et lite sekunds tilfredsstillelse, en tynn ettersmak, og ingenting — knapt et minne.
Er det på den måten en skal smake? Var det noe som feila meg?
Skulle en gulpe i seg livet? Det var alltid mer å ta av.
Men disse tankene nådde bare til overflata som ei bleik uro. Det var søstra mi sitt forsøk på å trampe på gledens skjøre blomst.
Far trykka inn tommelen og vrei båtene fra hverandre. Det var akkurat en til hver. Mor rista smilende på hodet, til vår lettelse.
– Jeg er litt utafor, mumla hun.
Jeg la min i vinduskarmen, dro skinnet av med grå negler. 0g så, sakte, en etter en, slikka jeg i meg de avlange båtene.
En eller annen sto bak meg og smatta på fingrene sine. Det var søstra mi, som smilte, hoverende, ertende. Med et fortvilt skrik samla jeg ihop det som var igjen, 0g svelga det fort, mens jeg frykta for å ødelegge gleden.
Så falt jeg ned på gulvet og gråt bittert. Jeg følte meg mishandla, og sørga over tapt uskyld. Hjernen min registrerte at all nytelse skulle gis og tas med kjærlighet.

/////
Flere gjendiktninger etter Ivor Cutler
Noen av Torsteins uautoriserte gjendiktninger fra Ivor Cutlers bøker «Private Habits», «A Flat Man», «Large et Puffy» og «Many Flies Have Feathers». Første gang publisert i tidsskriftet Albatross nr. 4 1990.
Da jeg steig inn
i Himmerik
snubla jeg i teppet
og måtte be
om forlatelse
En lener seg bakover
i stolen –
men bare dersom den
har rygg – som skal hindre
at en lener
seg bakover
Ryggløse stoler
– også kalt krakker –
er ikke brukbare til annet
enn å lene seg forover
eller til å sitte
rett opp-og-ned
Egentlig skulle en tro
at folk som virkelig ønsker
å lene seg bakover
helst ville foretrekke krakker
To baller
trilla nedover
en bakke
Den ene landa
på sida
Den andre ble
liggende opp-ned
– Hvem der?
– Frøken Fløyelslipp!
– Hva vil du?
– Bli kysset!
– De veit jeg kan ikke fordra fløyelssmak!
– Greitt. Jeg skal ta på noe tjukk, feit
leppestift.
– Det blir jo som å kysse to vokslys
på tvers!
– Hva skal jeg gjøre da?
– Ingenting, går jeg ut fra. Eller finn deg en type
som liker å kysse fløyel.
– Jeg har prøvd det. Men de vil heller ha
ekte fløyel.
Sjølinnsikt
Mor mi visste hvem hun var.
– Jeg er den jeg er, skreik hun rundt i heile huset, og daska til oss med golvtua, for å være viss på at vi forstod henne. Vi ble sittende på pottene våre, mens vi laga intelligente lyder og så rådville ut
Om brystene dine
er tunge, vil du
gå på trynet
om du ikke
har på deg ryggsekk
Hodet på spikeren
Hodet på spikeren er uregelmessig.
Det samme gjelder spissen – og stammen.
Det er alt
som er ved en spiker.
Spikrer er sløve saker.
Gjerdesmutten
Gjerdesmutten smatt fram og tilbake
inni kattekjeften, på leting
etter utgangen.
– Vent til jeg kommer heim, tenkte den.
– Da har jeg
virkelig noe å fortelle.
Landsens dør
En mann banker på et tre
Treet åpner døra si
Mannen stiger inn og døra
lukker seg
Far min var slik
Han gikk ut på landet
og banka på et tre
Heile tida
Hvis vi grov hull
gjennom månen
kunne vi hatt lys
heile tida
Sola
ville skinne
igjennom
om natta
Hvis all corn flakes’en
i Amerika blei fløta
søraustover fra New York
Hvis alt sukkeret
på Cuba blei frakta
nordvestover
Hvis all tørrmelka
i Europa
blei blåst vestover
Hvis alle ungene i verden
blei lempa
ut i Atlanterhavet –
Ikke
mange fluer
har fjær
Jeg kan se nakken til Abie
Jeg kan se
Nakken til Abie
Der han ligger
på bakken og snøfter.
Svarte fluer
Vandrer omkring
På den bare issen hans.
Flammene speiler seg
i knærne hans.
Den kvite himmelen
Er et usselt laken
Til å dekke
Såra hans med.
Du kan se
Europavegen
Om du løfter
På hodet
Og kikker
Over blodet.
En horde fluer
med svarte fjær
landa lydlaust
i vinterdagen
og
åt opp avlinga.
Jeg høster
som jeg sår.
Andre
sådde åkeren min.
Jeg høster
det óg.
Dette er miraklet
og
spenninga i livet.
Maskene
til
de som eide åkrene
jeg
sådde
duger
bare til
å henge omkring
og glane.
Far min hadde
engang
samkvem
med en isbjørn
i Canada.
Om
du spør ham,
vil han,
nekte for dette.
sjøl om han ikke blir overraska,
– Canada?
kommer han til å utbryte
med dempa røst,
for å
vinne tid.
Stor mus
har
store tenner
Om alle
likte alle
ville det
ikke vært noen igjen
til noen
andre
En fugl
flyr
på himmelen
med vingene
inntil kroppen
Nebbet
kysser
vinden
Sokken min
er
på foten min
Sokken min
er i skoen min
Hvordan kan den
både være
to ulike steder
og i to
ulike tilstander
Sokker
er sluere
enn
de ser ut til
Jungeltips – Dødsbie
Blir du bitt av dødsbia, så bit
igjen. En rekke alkaliske anti-
stoffer vil da bli frigjort, som du kan
spytte på såret, for å nøytralisere det.
I tillegg får du nyte tilfredsstillelsen av å
å bite den vesle hårete kroppen i to.
Sandstein
Han sprang rundt hjørnet med et stykke sandstein og satte seg på en krakk. Hun løp opp trappa og tømte potta ut gjennom vinduet. Han lot som ingenting hadde hendt, med en bit toalettpapir i håret.
I det minste var sandsteinen tørr.
Seks nagler
En mann spikra en støvel fast til et tre.
Han brukte seks nagler. De gikk lett inn, for det var nesten blitt vinter. Støvelen var en advarsel, men folk flest overså det.
– Jeg trur det er moderne kunst, kviskra ei gammal fillete dame.
– Jeg elsker lær, smilte en fotballspiller.
Knickers
Jeg kjøpte meg knickers,
men de var ubehagelige og kalde,
så jeg ga dem bort den til ei dame.
Ikke rart at de er billigere enn
kortbukser.