Tag Archives: #hurtigruta

Fant vraket av Hurtigruta etter over 80 år

10. mai 1940 ble hurtigruta DS «Nordnorge» skutt i senk ved kai på Hemnesberget. I 2021 ble vraket funnet og fotografert på 280 meters dyp.

Over 80 år seinere, 6. januar ble vraket av «Nordnorge» lokalisert på 280 meters dyp ved hjelp av av side scan-sonar.

På kort tid fikk entusiastene på Hemnesberget reist de nødvendige midlene til å få finansiert filming av vraket fra en ROV-undervannsrobot. I april 2021 kunne Seløy Undervansservice ved hjelp av en ROV endelig ta opp stillbilder og video av det godt bevarte vraket like utenfor Hemnesberget.


Lokaliseringen ble i januar gjennomført av dykke-eksperter fra Visit Plura i samarbeid med Scan Sub/Seløy Undervannsservice.
– Det hadde ryktes at vraket lå på mellom 80 og 150 meters dybde, slik at det ville være mulig for oss å dykke på det og eventuelt plassere en minneplakett der i sammenheng med 80 års-minnet for krigshandlingene på Hemnesberget, sier Ina Trælnes i Visit Plura.

Ine Trælnes, Visit Plura. Foto privat

Spektakulære bilder

27. april 2021 fikk Seløy Undervansservice napp utenfor Præsten.kaia på Hemnesberget, og ROV-en kunne starte bildetakinga med det som skulle vise seg å bli et spektakulært resultat. Sjøen var krystallklar og avdekket et skipsvrak som hadde stått seg utrulig godt i løpet av de nesten 81 åra som var gått siden engelske krigsskip skjøt skipet i senk med et ukjent antall tyske og østerrikske mannskaper om bord.

Både Ina Trælnes og Torbjørn Skjæran er svært glade og overrasket etter at vraket både er lokalisert og fotografert i dypet. Faksimile fra Avisa Hemnes
Skipsvraket ble behørig fotografert og lokalisert. Faksimile fra Avisa Hemnes.

Visit Plura er interessert i området ved Hemnesberget.
– Det har i alle år vært kjent av vraket lå der, og vi visste at ingen hadde vært nede og dykka på det. Vi driver med grottedykking, og ser på mulighetene til også å etablere oss på Hemnesberget. Vi fant ut at vi skulle prøve å finne vraket for å dykke der og få bilder av det, sier hun.
Men det viste seg at den lå atskillig dypere, på 280 meters dyp; 200 meter fra land.

DS «Nordnorge» gikk i hurtigrutetrafikk fra 1936 til den ble senket på Hemnesberget i mai 1940. Foto fra Digitalmuseum.no (Foto: Ole Nøstdal/Kystmuseet i Nord-Trøndelag, Norveg)

Rekvirert og Torpedert                     

Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå skipet ved Trondhjems Mekaniske Værksted for årlig verkstedopphold. Da de tyske styrkene inntok Trondheim la de beslag i skipet og erstattet den norske besetningen med tysk mannskap. Skipet ble utstyrt med en liten kanon og mitraljøser. Den 8. mai seilte DS «Nordnorge» ut Trondheimsfjorden under tysk flagg med soldater om bord. 10 mai 1940 ble skipet senket på Hemnesberget av britiske krigsskip. Slik beskrives dette i boka «Hemnes i krig 1940-45»:
«Om bord i «Nordnorge» var det østerrikske soldater fra 2. Bergjegerdivisjon – også kalt «Steirerne», 103 fjelljegere, en tung bombekastertropp, to fjellkanoner, to marine maskinkanoner på landlavetter – til sammen rundt 300 mann.

Hemnesberget brenner! Under krigshandlingene i mai 1940 satte engelske krigsskip fyr på tettstedt, slik at mesteparten av bebyggelsen strøk med. Foto: Privat

«Nordnorge» gled med babord side mot Storkaia i Odden – (nå Præstengkaia).
Klokken 20:15 kom de britiske krigsskipene «Calcutta» og «Zulu» rundt Osmoodden og senket «Nordnorge» 75 minutter etter at det kom til kaia. Skipsgranatene hadde stor styrke. Skudd nummer ett traff betongrekkverket langs vegen. Nummer to traff kommandobroen som blåste bort. Nummer tre traff «Nordnorge» i siden. Det var en torpedo fra «Zulu» som ga skipet dødsstøtet. I løpet av et par minutter sank «Ofotens» stolte flaggskip. Eksplosjonene var voldsomme. En david på 400 kg og deler av broen ble funnet ved skolen.

Deretter traff en torpedo like akter for midtskips. Eksplosjonen var så kraftig at det så ut som skipet ble løftet ett par fot opp av vannet med det samme. Nå begynte skipet å synke. Først med akterenden mens baugen stod loddrett høyt opp i luften. Deretter veltet skipet og sank. Trossene rev med seg deler av kaia og tok alt med seg ned i dypet på 170 meter.

Forpakteren på prestegården, Jørgen Svinåmo, og drengen Hans Knudsen ble tatt av tyskerne og ført ned på kaia foran et skur. Der stod de som gisler. Under eksplosjonen kom de seg fri. Samtidig hoppet losen på havet og berget livet.»

Kaia på Hemnesberget etter krigshandlingene i mai 1940. Foto: Privat

Oppfatninga har siden vært at «Nordnorge» lå et stykke fra kaia hvor det ble torpedert, og at det var flere hyller i berget hvor vraket kunne ha blitt liggende. Skanningen av området viste derimot et helt annet terreng. Vraket ble funnet 200 meter fra land, på hele 280 meters dyp. Dessuten viste det seg at vraket er i ett stykke, mens øyenvitner fra den gang har ment at hurtigruta ble delt i to før den sank. Men ingen har funnet vraket. Ikke før nå.

Viktig å ta vare på            – Ofte viser det seg når en finner vrak at forlis har skjedd på en helt annen måte enn det man hittil har trodd. For oss er det viktig at vrak får ligge i fred, at de blir bevart som de er, og at de ikke blir plyndret. Dette er historie som må tas vare på på en respektfull måte, understreker Ina Trælnes.
Visit Plura er interessert i tips om alle vrak.
– Det har historisk interesse, og vi kan bidra til å løse mysterier. Også i undervisningsøyemed. Vi underviser i dykking på vrak og andre typer dykking, tilføyer Ina Trælnes.

Ildsjelen Torbjørn Skjæran med Hemnesberget i bakgrunnen.
DS «Nordnorge» sank like bak odden ytterst til venstre på bildet. Foto: Privat

Var med på lokaliseringa og filminga av vraket      

Den pensjonerte, historieinteresserte gründeren Torbjørn Skjæran (77)  fra Hemnesberget var med da vraket for første gang ble lokalisert.
– Da leitinga starta, mente jeg at vi var for langt ut. Stor ble overraskelsen da vraket ble lokalisert om lag 200 meter fra kaia, og ikke minst overraskende var det at det lå på 280 meters dyp, sier han.
Det ble jubel om bord da funnet ble gjort, og de veldig bra data-bildene viste at båten var heil, i ett stykke.
– Båten er en gravplass. Ingen vet hvor mange som gikk ned med den. Det er imidlertid brakt på det rene at tyskerne brakte noen falne om bord før den ble skutt i senk, så dette er uansett en gravplass, sier Skjæran

– Hvordan kan båten ha kommet 200 meter ut, etter at den ble skutt i senk ved kai?
– Et øyenvitne har forklart at «Nordnorge» ble revet løs fra trossene, og trykket fra en torpedo skjøv båten  med stor kraft utover. Dermed har den kommet langt fra land før den sank, først med akterenden. Skanningen som ble gjort nå viser at havbunnen skråner jevnt nedover til stedet hvor vraket nå ligger, sier han.

Databildet viser vraket av DS «Nordnorge» som er funnet
på 280 meters dyp like utenfor Hemnesberget. Foto: Torbjørn Skjæran

Krigshistorisk dokumentasjon           

En komite hvor folk fra historielaget, kommunen og blant annet Torbjørn Skjæran er med, jobber med å samle krigsminner fra Hemnesberget. En del vrakgods fra hurtigruta «Nordnorge» er tatt vare på, og eventuelle bilder fra vraket vil kunne bli viktige bidrag i denne dokumentasjonen.

Tekst: Torstein Finnbakk  

Om DS «Nordnorge»:  Kort karriere som hurtigrute

DS «Nordnorge» (den første i rekken av hittil fire hurtigruter som har båret dette navnet)  var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i januar 1924.
Skipet var byggnummer 186 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsummen var 900 000 kroner.
Skipet gikk i kystrute mellom Narvik og Trondheim frem til 1936 da hun ble satt inn i hurtigruten.
DS «Nordnorge»s tonnasje var ved levering 873 bruttoregistertonn og 448 nettoregistertonn.
Etter ombyggingen i 1936 var tonnasjen 991 bruttoregistertonn og 566 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene, og skipet kunne også ta med personbiler.
Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 010 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop.
Til forskjell fra de nye hurtigruteskipene som var toklasse-skip, hadde DS «Nordnorge» 3 klasser. 1. plass lå akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut.
Ved ombyggingen i 1936 ble 3. plass flyttet midtskips.
DS «Nordnorge» var sertifisert for 270 passasjerer i liten kystfart. ( kilde: Wikipedia)

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature

Hurtigruta juni 2011

 

 

Eg er ingen sjøulk.

Ein gong var eg med og spydde ut ein motortorpedobåt

Og eg minnest med gru ein seilas over Lopphavet

med gammal-Erling Jarl,
då sjyen kom forsande innabords
og det sto ein fot vatn på lugargolva

Men eg kom heim til jul.

Laurdagskveiden i den veka NRK sette kjøl på Nattønsket, sto eg klar på Nærøysundbrua, då NordNorge kom sigande med TV-kamera som gallionsfigur

i baugen,
og bror min ringte og fortalde at han såg meg.

Eg fotograferte hurtigruta med mobilen,

og med kamera.
Framanifrå og attanifrå der oppefrå brua

Før eg heiv meg på sykkelen og trødde inn til Rørvik, akkurat då ho sette på sidepropellane

og seig inn til kai.

Der møtte eg ein kompis som hadde sykla eins ærend
frå Brønnøysund.
Han skulle vere med NordNorge, ilag med turistar og TV-kamera, heim same kvelden.

Det var storsjau på kaia.
Viknaværingane passa på å feire Hurtigrutas Dag der i Rørvik den dagen med  ordføraren på alerten og hornmusikk på plass

Dei spela «Månemann»,
mens eg stod der og hang med sykkelen
med ein blå hjelm på skolten.

Eg måtte tråkle meg fram i trengselen bortover kaia,

Du kunne ikkje presse så mykje som tverrhanda mellom meg og medborgarane mine då.

Eg aksla meg framåt gammalhurtigruta, Nordstjernen,
sørgåande, som og va kommen inn til Rørvik.

Halvparten av Vikna sine 4000 innbyggarar var møtte opp der denne kvelden.
Halvparten. 2000 på kaia og i småbåtane.

Men så va det å hive seg på sykkelen igjen,
til hytta, kor eg hadde latt TV-en stå på.

Då var ho på veg nordover igjen,
gjennom det tronge sundet nord for Måneset.

Å så møtte ho Helgelandskysten
i den flottaste midtsommarnatta med rosa- oransje- og fiolettnyansane på fjell og sjø, og ho Kari Bremnes song – og det var lyst, og det er mykje mørkare no enn då,

For resten av signingsferda langs riksveg
nummer ein vart ei einaste midtsommarnattsdraum
med Helgelandskysten som suveren seierherre.

Eg satt og såg det på TV, då ho seig under
Brønnøysundbrua i stavstilla mens feststemte brønnøyværingar rølpa og skreik

«Velkåmmen tel Brønnøysschuinn» og vrengte av seg overskjorta og vifta med ho, mens dei brøla enno meir, for det var kyststevne der i byen – og øl å få.

Og dei heldt fikling med telefonane sine, alle ihop,  mobiltelefon i eine handa og eitt skilt av bølgepapp i den andre handa, som dei vifta med for at  ho Besta på Forvik, morsan og ho Prutt våres på Mindlandet skulle sjå dei på TV. Sjå meg – her er eg – på TV – og eg drit i hurtigruta – berre di ser meg heime. Meg. Meg.

Og Brønnøysund Musikkorps, sjølvaste BMK,
spela «Månemann».

Og sånn var dei – sånn var dei på kai etter kai, i Sandnessjøen var dei visst enno fullare,
for der var nattklubbane akkurat stengde då skipet  NordNorge gjorde sin entre og natta var fylt med nostalgi, magi og selfiar.

Vi såg dei alle, der dei sto på berga frammed fjæræ og vifta med pledd og småungar.

Somme hadde spjåka seg ekstra mykje ut,
til og med inni Trollfjorden var det nokre jenter
så ha kledd seg ut tel – ja no kan du gjette…troll.

Og av å til måtte eg på arbeid, mens TV-en stod på.

I Skjervøy såg eg kor sannsynleg uoppdragne ungar dei hadde der,
som heldt på å trø ned heile landgangen.

Og eg fekk sjå Honningsvåg.

Og så – så kom Kjøllefjord, i storm og juni-sklett.

Der såg eg ein elev, ein eg hadde  på barneskolen i 1973.

No stod han der og fraus stakkar i ein blå genser.

Og hornmusikk vart det. Og jentungane dansa. Og tok selfiar.

Men i Mehamn, der stod han Elvis Presley

me forsterkar i ei egnarbu med lokal båddygard.

Det var stort,

i tungsjøen langs månelandskapet bortover Aust-Finnmarka
med solgløtt over Vadsø.

Seiersgang gjorde ho – seierseilas før kysten, aksjonærane og Destination Helgeland.

Tenk at like til i Nepal sat dei og såg på dette,

og i Aserbajdsjan – derifrå fikk blandakoret i Honningsvåg
– eller kor det no var – innbyding til å komme og synge –

Og det var hurtigruta si skyld – og  NRK2.

Flere lyrikkvideoer fra forfatteren

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature, Lyrikk