Kategori: Lyrikk

Ho Maret Ellen Mårfjell fødd i dølgsmål

På blanke kvelden kom de fram tel Bratteng
Di va på veg med rein mot vinterland
Di fekk ein plass å kvil på eldhuslofte
Og det va blåe haust og kaldt og klårt

Ho Maret va på let som bleike snyen
Og ryggen vart så vrang me ve og verk
Ho svor på bo’n på Lund som i desember
Ha holdt ho hardt og tvenga ho me makt

Ho mintest kanskje redde mørke måna
Då ho ha surra seg me snor og band
Men rien reiv som okvass kniv i kjøtte
Ho va på have – svømt – gjekk under – sokk

Ho mintest redsla som ho ridd åleina
Ho mintest sommarn – slite -spya – alt
Ho såg seg sjøl – aleina mor i fjillan
Når nordaustkuling piska dyr og folk

Men på Lund der sto stabburan stinn
der sto sengern me dun og me fell

Ho tenkt seg sommarglea innme vatnan
Når sola laga song langs myr og skog
Når moltbærblomstern sto som brur i løngen
og ørret vaka vart langs kvitsteinstrand

Då svei det brått i lend lik blåe loga
Og angst og otta treiv om tanken tak
Di siste vean kom – ho Maret pressa
Me tørklesnepp i munn ho strøypt sett skrik

Han skreik vel nån sekund – så tystna gråten
Ho Maret kleip tel det vart blått og stilt
Nån veke ette fann di det i skjule
Og lensmann kom med høghuva og hest

På arbeishuse sleit ho bort sett beste
Di sa ho vart som sinnssjuk senda heim
Ho Maret Ellen Mårfjell fødd i dølgsmål
Men bo’n på Lund gjekk hedra i si grav

Før på Lund der sto stabburan stinn
der sto sengern me dun og me fell

Fra Fra min bok «Fem stjerne Blenk»

Lyrikkvideoer fra forfatteren

 

Reklame

Sailtfjille

Dette diktet skreiv jeg i 1979, altså for om lag 35 år sia, under kampen for bevaring av Saltfjellet-Svartisen.  Roar Nygård komponerte en nydelig melodi til diktet. Førstkommende søndag er det markering på fjellgarden Bredek, i anledning av at det er 25 år sia vedtaket om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark». Derfor publiserer jeg nå dette diktet, tross svakheter i form og innhold. Kampen om Saltfjellet-Svartisen var langvarig og seig. At det ble seier, er utelukkende aktivistenes fortjeneste, og ikke grønnstøvlingene i fjellrevenklær 🙂

Evig ligg fjille, D ståilte massive
Brean på tåppan gje vattn åt live
Blomster finn ly uinner bærge sin vegg
Reinrosæ, baillblom å lodnemyrklegg

Svartisen ligg lekså kronæ på tåppen
Der kjenn du gøven a isti mot kråppen
Ursny å skavlæ å tinnæ å stein
Såg du di slættn, så vart du ́kje klein

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

Stormdaln, så brei å så fager og mækti
Ælvæ reinn sakte, me fesk e ho drækti
Berre ein del a deinn storslagne park
Titusen mål, bære anveinnbar mark

Vilt e her nok a å bær på kvær tuvæ
Før va her gardsbruk me røyk ifrå gruvæ
Slite åt di så bygd opp her va hardt,
mæn D vart avling, før jorlæ va svart.

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

Riebbivaggie, di stian, deinn slættæ,
vatn å myre me ænner så lættæ
bønder frå Beiarn me komag på fot
Her brainn di tjæræ a føræ si rot

Reinskåkkæ går her, å D ska bli fleire
Beitn e sekker, du finn di ́ kje beire
Semlæ me kalvan ho trivest som vi,
saman dreiv her i ominnele tid

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

Sjå, no ræk råvfolk mot fjille i stimæ,
no vell di strøyp D me kilowatt-timæ
Di vell at måiltmyrn ska bi tel bassæng,
di vell bygg lenje langs ælgtråkk å æng

Kåm, vi ska skrik imot di så vell ta D:
”Fjille e hælli, reis heim, vi ska ha D
Her ska vi fortsætt å beit, fesk å gang”
Kauk D ilag, så vi hør D gje klang!

Angen a ohærjæ mark ska vi kjeinn
Fjillan ska stainn her å ælven ska reinn

%d bloggarar likar dette: