Sankthans 1982 ble det norsk-jugoslaviske minnesmerket over jugoslaviske krigsfanger avduka på Korgfjellet. Her fra Rana Blads omtalen den gang.
– DE GAV OSS TROEN PÅ LIVET
– Vi hilser og minnes de jugoslaviske partisaner og soldater som kjempet mot fascismen. Mange ble tilintetgjort. Vi takker alle her i distriktet som vi ikke vet navnene på, takker dem for at vi i dag er mange som overlevde fangenskapet i Korgen.
Det var Zivorad Bata Knezevic, tidligere tysk krigsfange, som innledet sin minnetale slik ved avdukningen av minnesmerket på Korgfjellet tirsdag, i anledning jugoslavenes ankomst til Korgen 23. juni 1942, under tysk kommando.
Han sa videre at 5000 mennesker omkom under arbeidet med «Blodvegen», men de gav ikke sitt liv forgjeves. Knezevic tenkte da på friheten, på veien som nazistene ikke fikk anledning til å bruke og på det gode vennskap mellom nordmenn og jugoslaver som starta i Korgen.
Et vennskap som oppsto da vi fant mat og nyheter gjemt bak steiner og trær, og som gav oss håp og tro på at vi måtte overleve. Det er dette som har ført til at vi i dag til tross for det vonde vi opplevde her i Norge under krigen, også elsker det landet vi led så mye i.
Uutslettelige minner
Det var mange mennesker som var møtt fram på Fagerlimoen under kranspåleggelsen ved minnesteinen der og til selve avdukningsseremonien på Korgenfjellet, for å vise sin respekt for jugoslavenes skjebne i de tyske krigsleire. Det ble en beveget høytidsstund nede på moen der sola skinte blankt i tårer hos både nordmenn og jugoslaver.
Mange mintes med gru hen rettelsen av 40 krigsfanger på samme sted. Svend Kibsgaard
som var ordfører i Hemnes ved frigjøringa, sa blant annet til Rana Blad at aldri kom han til á
glemme da den førtiende jugoslav ble stilt på gravkanten og skutt slik at han kunne falle direkte i grava. Det var den 17. juli da jeg var på tur til et vatn for å lære guttene mine å svømme, vi hørte smellene.
Marsjerte fra Bjerka
Da bussen med de tidligere krigsfanger, og nærmeste familie til tidligere krigsfanger, kom til Korgen denne gang, sto vi sammen med Asbjørn Bjerkmo 0g Jakob Villmones. Disse to arbeidet på veien sammen med jugoslavene under krigen. Fra nøyaktig samme sted var de for førti år siden vitne til at tre hundre fillete og stinkende krigsfanger trasket forbi mer eller mindre halvdøde av utmattelse og sult.
Jugoslavene hadde da gått fra Bjerka hvor de var fraktet med tog sørfra. – Vi glemmer aldri det synet. Fangene kunne knapt gå, og de som ikke kunne, måtte. Nazistene truet med å skyte oss hvis vi hjalp dem, men vi kunne ikke la være, erkjente de.
Slike historier hørte vi mange av under dette møtet mellom krigsveteraner fra to land som i etterkrigstida har sterke følelser overfor hverandre.
Men dessverre hadde to, forøvrig utmerkede tolker, ikke kapasitet til à formidle alle de uformelle samtaler som det tydeligvis var sterkt behov for. Besøksprogrammet var tett og kommunikasjoen gikk derfor mest på gjenkjennende omfavnelser og gestikuleringer.
Talene ble oversatt til begge språk.
Ordfører Nils Nermark i Hemnes ønsket gjestene velkommen til kommunen og han holdt tale ved minnesmerket på Fagerlimoen der han minnet om at merket står der som et monument over de jugoslaver som viet sine liv for friheten.
Torkill Valåmo talte under selve avdukningen. Han er formann i Hemnes og Rana lokallag av Norsk-Jugoslavisk forening. I talen sin gav han et historisk riss
over bakgrunnen for at jugoslaviske ble sendt på tvangsarbeid i Norge.
Etter høytideligheten på Korgenfjellet, fortsatte følget til Osen i Elsfjord.
Fra Rana Blad, 23.06.1982 Tekst: Fritz Breivik, Foto: Geir Vea
Finnbakk Skrivarstove 