12. februar 2009 ble Bodil Aakres urne jordfestet i Brønnøysund. «Brønnøysundregistrenes mor», som hadde bodd i Benidorm i Spania fra 1988 til sin død 7. november 2008, var kommet heim.
Artikkelen ble publisert første gang i Årbok for Helgeland 2009
Mer enn noen annen enkeltperson bidro Bodil Aakre til at Løsøreregisteret høsten 1978 ble vedtatt lagt til Brønnøysund. Dermed ble den livskraftige spiren sådd, til registeretaten som for lengst har vokst til å bli Sør-Helgelands hjørnesteinsbedrift nummer en, med godt over 500 ansatte.
Bodil Aakre hadde en bemerkelsesverdig karriere. Hun var født i en velstående Oslo-familie i 7. september.1922 i Oslo, som datter av disponent Hans Christian Aakre (1884-1973) og Jenny Otilie Johannessen (1886-1952). Som så mange andre i sin generasjon fikk hun avbrutt studiene sine på grunn av 2. verdenskrig, og hun tok sitt juridikum etter krigens slutt. I 1948 tiltrådte hun sin første jobb, som sakførerfullmektig i Hammerfest. Hun skulle bli i denne landsdelen heile sitt yrkesaktive liv, med unntak av åra hun tilbrakte på Stortinget.
Etter Hammerfest bar det til Alta som dommerfullmektig 1949-50. Hun ble overrettssakfører i 1950, og hadde egen sakførerforretning i Alta fra 1951 til1957, da hun ble tilsatt som juridisk konsulent ved Nordland Landbruksselskap i Bodø.
Den stillinga bekledde Bodil Aakre helt til hun i 1973, av Arbeiderpartiregjeringas justisminister Inger Lovise Valle, ble utnevnt til sorenskriver i Brønnøy. Norges første kvinnelige sorenskriver var blitt utnevnt året før. Bodil var altså en av de aller første kvinnene som innehadde dette embetet. Selv i dag, nærmere 50 år etter, er det få kvinnelige sorenskrivere i Norge. Stillinga som sorenskriver innehadde hun til hun gikk av med pensjon i1988, samme år som hun flytta til Spania.
Før hun kom til Brønnøysund, var Bodil Aakre blitt med i rikspolitikken. Sjøl har hun fortalt at hun ble aktiv Høyre-kvinne allerede mens hun bodde i Hammerfest. I perioden 1965-69 var hun valgt til første vararepresentant for Høyre i Nordland på Stortinget. Men hun kom til å møte fast som representant fra 12.10.1965 til 10.02.1967 for Håkon Kyllingmark som ble utnevnt til statsråd. Da stortingsrepresentant Harald Warholm fra Brønnøysund døde, rykket Bodil inn som fast representant igjen, fra 10.02.1967 fram til valgperioden var over. Etter neste valg var hun fra 1969 til 1973 fast representant. I den neste perioden, 1973 – 1977, ble hun ikke gjenvalgt, men enda en gang kom hun inn som første vararepresentant for Høyre på Nordlandsbenken.
Det var altså en kvinne med mye politisk erfaring som flytta inn i sorenskrivergården i Brønnøysund i 1973. Hun ble valgt til ordfører i Brønnøy kommune, en posisjon hun hadde fra 1975 til 1979.
Dermed var Bodil Aakre på samme tid både ordfører og sorenskriver, en sjelden dobbeltrolle
– en kombinasjon av politisk tillitsverv og embete som neppe ville vært tenkelig i dag. Bodil Aakre spøkte sjøl med denne dobbeltrollen når hun tenkte tilbake: Sorenskriverkontoret og ordførerkontoret lå den gang i samme etasje i det same bygget i Storgata i Brønnøysund. For Bodil var det bare å gå de få skrittene tvers over gangen – så hadde sorenskriveren skifta hatt, og var ordfører.
En vinterdag i 1978 kom sorenskriverens nære medarbeider Arne Lund inn på kontoret til Aakre. I handa holdt han et brev som nettopp var kommet i posten. Av skrivet, som kom fra Justisdepartementet, framgikk det at departementet planla å opprette et landsomfattende tinglysningsregister for rettigheter i løsøre – som det heter – med utgangspunkt i den nye panteloven som skulle tre i kraft fra 1. januar 1980. Om denne skrivelsen kunne være interessant for sorenskriveren – og muligens også ordføreren – å se nærmere på?
Bodil Aakre fortalte sjøl at hun straks fattet interesse. Som sorenskriver fordi det var tale om i starten 14 nye stillinger ved det sorenskriverkontoret som skulle få ansvaret for registeret. Som ordfører fordi det dermed ville bli noen, om enn bare noen få, nye sårt tiltrengte arbeidsplasser i utkantkommunen Brønnøy.
Informasjonsmengden et landsomfattende løsøreregister skulle hanskes med var så stor at det var nødvendig å ta datateknologi i bruk for å få dette til, og først nå, mot slutten av 1970-tallet, var den teknologiske utviklinga kommet så langt at dette var mulig. Og ettersom det skulle være IT-basert, kunne registeret i prinsippet ligge hvor som helst i Norge. Muligheten for etablering utenfor Oslo-området var i høg grad til stede, og dette var ei linje som det hersket bred politisk enighet om.
Dermed begynte snøballen å rulle, med Bodil Aakres gode hjelp. Sjøl sa hun at det neppe var noen av de øvrige sorenskriverne i landet som umiddelbart ble begeistret over tanken på å skulle få disse registerstillingene tillagt sitt kontor. De så kanskje mest på problemene og merarbeidet, og ikke så mye de mulige fordelene en etablering kunne by på, mente hun.
Aakres dobbeltrolle som sorenskriver og ordfører førte til at planene om et landsomfattende løsøreregister kom den øvrige politiske ledelsen i Brønnøy tidlig for øret. Dette skaffa Brønnøysund et solid forsprang, som skulle vise seg å holde med god margin helt fram til målstreken.
Vedtaket om opprettelse av «Landsregisteret for rettigheter i løsøre» i Brønnøysund, Løsøreregisteret, ble fattet under Stortingets budsjettbehandling seinhøstes 1978. Brønnøysund var ganske ubestridt som lokaliseringssted. Bare et lite mindretall stemte for Fyresdal i Telemark.
Å holde Brønnøysunds forsprang ved like, var ikke noe som kom av seg sjøl. Bodil Aakre hadde i mellomtida brukt alle sine nettverk og mange av sine forbindelser på administrativt og politisk hold til å agitere for lokalisering i Brønnøysund.
Ikke minst var det en stor fordel at potensiell arbeidskraft stor klar: Televerkets sentral i Brønnøysund skulle automatiseres, og mange ansatte – alle var kvinner – sto i fare for å bli uten noe å gjøre, samtidig som staten hadde et ansvar for å gi dem fortrinnsrett til nye offentlige jobber. Et annet viktig pre for Brønnøysund var at det raskt kunne skaffes til veie egnede lokaler til det nye registeret. Disse momentene som her er nevnt, er en historie for seg, som det ville føre for langt å fortelle her og nå.
Det videre beretningen om opprettelsen av Løsøreregisteret skal her gjøres kort: De første ansatte kom på plass, og de forberedende arbeidene begynte, allerede i 1979. Løsøreregisteret var fast post på statsbudsjettet fra 1. januar 1980. I løpet av 1980 ble materialet fra de gamle personregistrene og motorvognbøkene fra hele landet sendt til Brønnøysund og konvertert til digitalt format, og 1. januar 1981 var registeret i drift med nye registreringer og avgivelse av data. Samme år ble også det sentrale Ektepaktregisteret fysisk flytta til Brønnøysund, og mange flere små og store registre skulle i årenes løp bli etablert her.
Fram til 1988, da registrene i Brønnøysund ble gjort til en egen statsetat under navnet Brønnøysundregistrene, var virksomheten formelt underlagt Brønnøy sorenskriverembete, men med egen ledelse.
Bodil Aakre var aldri direktør for registrene i Brønnøysund. Likevel bærer hun, i kraft av sin unike rolle som fødselshjelp for Løsøreregisteret, den ubestridte hederstittelen «Brønnøysundregistrenes mor».
Bodil Aakre, biografiske data
(Kilde: Stortinget.no)
Personalia
Født 07.09.1922 i Oslo. Død 8 november 2008 i Benidorm, Spania.
Datter av disponent Hans Christian Aakre (1884-1973) og Jenny Otilie Johannessen (1886-1952)
Stortingsperioder
Vararepresentant nr 1 for Nordland, 1965 – 1969, H.
Representant nr 11 for Nordland, 1969 – 1973, H.
Vararepresentant nr 1 for Nordland, 1973 – 1977, H.
Vararepresentasjoner
Møtte fast som representant 12.10.1965-10.02.1967 for Håkon Kyllingmark.
Rykket opp som representant 10.02.1967 etter Harald Warholm død.
Medlemskap i stortingskomiteer
1965-69
Varamedlem, Valgkomiteen, 25.10.1967 – 30.09.1969
Medlem, Administrasjonskomiteen, 15.10.1965 – 30.09.1969
1969-73
Medlem, Justiskomiteen, 13.10.1970 – 30.09.1973
Medlem, Kirke- og undervisningskomiteen, 14.10.1969 – 13.10.1970
Medlem, Valgkomiteen, 08.10.1969 – 30.09.1973
Medlemskap i delegasjoner
1969-73
Varamedlem, Stortingets delegasjon til Nordisk Råd, 01.01.1969 – 01.01.1972
Utdanning og yrkeserfaring
Utdanning
Student fra 1942
Studieopphold ved Universitetet i Leyden fra 1947
Cand.jur. fra 1948
Yrke
Sakførerfullmektig i Hammerfest 1948-1949
Dommerfullmektig i Alta 1949-1950
Overrettssakfører fra 1950
Egen sakførerforretning i Alta 1951-1957
Juridisk konsulent ved Nordland Landbruksselskap 1957-1973
Sorenskriver i Brønnøysund 1973-1988
Sjef for Løsøreregistret 1980-1988
Pensjonist fra 1988
Verv
Ordfører Brønnøy kommunestyre 1975-1977, 1977-1979
Varaleder Skjønnskommisjonen for Bodin kommune 1965-1966
Medlem Arbeidsdirektoratets styre 1967-1971, nestleder 1975-1983
Medlem Utvalget til å utrede Stortingets konstitusjonelle kontroll med forvaltningen 1969-1972
Nestleder Styret for Arbeidstilsynet 1972-1988
Medlem Utvalget til å utrede Norsk Samferdselsplan 1972-1977
Medlem Havnestyret, Brønnøysund fra 1974
Leder Reisende Kontrollkommisjon for Helgeland 1974-1989
Formann A/S Vinmonopolets stedlige styre, Brønnøysund fra 1975
Medlem Det rådgivende utvalg for Direktoratet for sjømenn 1976-1990
Varamedlem Steriliseringsrådet 1978-1981, medlem fra 1982
Varamedlem Representantskapet i A/S Næringskreditt fra 1979 (offentlig representant)
Varamedlem Rådet for rettsinformasjon fra 1980
Medlem Teleutvalget 1980-1983
Medlem Utvalg til å gjennomgå NVE’s organisasjon 1980-1982
Varamedlem Styret for Norsk Olje A/S Norol fra 1980
Medlem Aldersgrenserådet fra 1980
Varamedlem Styret i Norsk rikskringkasting fra 1982
Leder Naturskadefondets ankenemnd 1982-1991
Tillitsverv i organisasjoner
Formann Lokalforeningen av Foreningen Norden i Alta (ca. 1955)
Formann Lokalforeningen av Riksmålsforbundet i Alta (ca. 1955)
Tillitsverv i partier
Formann Hammerfest Høyrekvinners klubb 1948-1949
Medlem Finnmark Høyres fylkesstyre 1955-1957
Medlem Høyres programkomité 1967-1969
Diverse
Varamedlem Representantskapet for Nordlandsbanken A/S 1969-1977, medlem fra 1977, nestformann fra 1982
Formann Styret i Sameiet Rosenborggt. 1 i Oslo
Torstein Finnbakk
Finnbakk Skrivarstove 