«Retten» til matjorda

For mange år sia var jeg vitne  til et absurd teater i Rana herredsrett, eller skal vi si en thriller, hvor hvem som har rett til matjorda i dette landet sto sentralt. 

I utgangspunktet dreide saka seg om hvem som eide retten til et stykke land, en gard som først på 1700-tallet ble rydda midt inne i allmenningen i Rana. Kalt Fjellbakken. I urfolks land.

Den samme slekta hadde bebodd denne garden i snart 250 år.

«Like fullt satt en mann på Dønnes, en godseier, kaptein var han endatil, som blant mye anna også eide denne jordflekken

De hadde bygd husene sine, dyrka jorda og pleid skogen. Ytre skilte ikke denne garden seg ut fra andre garder deromkring. Slektsledd etter slektsledd hadde levd og dødd her, uår ble etterfulgt av kronår, sønn overtok etter far, mens sola gikk opp og ned over Fjellbakken. Folket på Fjellbakken tedde seg som sjøleiganes bønder, et folkeferd som fritt kunne gå attom nova og urinere utover egen mark. Likevel hadde det vært en vesentlig forskjell mellom Fjellbakken og endel andre norske gardsbruk, hevdet Makta. 

For jorda på Fjellbakken tilhørte nemlig en proprietær. Gardsfolket var leilendinger under en godseier. Og hvor mye de enn grøfta og plukka stein og bygde hus, hesja og tok imot smålam, så var og ble de leilendinger. I 200 år.

Det var de som hadde rydda landet her inne i marka. Det var de som hadde tømra husene og gjort om myra til åker. Like fullt satt en mann på Dønnes, en godseier, kaptein var han endatil, som blant mye anna også eide denne jordflekken langt oppe i Dunderlandsdalen, og som krevde inn leie for jorda som de på Fjellbakken hadde gjort så fruktbar. Punktlig ble leilendingkontraktene signert, stempla og behørig lyst på tinget og ført med sirlig fjærpenn inn i jordebøkene. Punktlig ble landskylda krevd inn — og betalt. 

Oppsitterne på Fjellbakken betalte sine dalere. Hva slags valg hadde de nå egentlig? Kanskje murra de for seg sjøl hver gang terminen nærma seg, og tenkte på hvor surt kongens mynt var drevet fram fra ei skrinn jord. Kanskje tvinna de de slitte skillingsstykkene mellom fingrene og lot dem skinne i det matte skjæret fra tranlampa, før landskylda ble sendt til proprietæren i forsegla konvolutt. Kanskje trudde de at matjorda på Fjellbakken faktisk v a r deres, likevel. Kanskje trudde de virkelig at landskylda bare var en av mange uforståelige og urimelige skatter som Kongen i København eller Stockholm krevde inn. 

Og sola gikk sin gang, som det heter. Ei ny tid hadde lenge vært i emning. Dampmaskiner var blitt oppfunnet. Malm ble sprengt ut av fjellene. Sist på 1880-tallet var godseieren nærmest for fallitt å rekne. Staten overtok alt proprietæren sitt gods, og formelt var leilendingen sin tidsalder forbi. Skulle man tru. Men for leilendingen var eier-skiftet knapt merkbart. Han skulle fremdeles svare sin leie og sin skatt. 

For i det nylig gjenfødte 1900-talls kongeriket Norge het godseieren Statens Skoger. 

Noen jordreform — slik vi i dag bruker ordet, helst når vi snakker om forholdene i utviklingsland — ble aldri gjennomført her i landet, den gang føydalismen ble lagt i grav og staten overtok godseiernes jord og makt.

«For penger kunne de nå erverve seg eiendomsretten til forfedrenes matjord.

Jo, en forskjell var det i forhold til før: Leilendingene kunne nå få lov til å kjøpe hos staten den jorda som slekta deres hadde odla i sju generasjoner. For penger kunne de nå erverve seg eiendomsretten til forfedrenes matjord. For dem på Fjellbakken var kanskje dette likeså urimelig som godseierens krav på jorda. De, i likhet med tusenvis av bønder med dem, mente seg å ha rett til den jorda de hadde holdt i hevd. For eide de ikke sjøl den jorda som de nå måtte kjøpe?

Det var dette som Rana herredsrett skulle  finne ut av, etter ei rettssak som altså hadde  fortonet seg som ei ganske absurd forestilling. Det sier seg sjøl at det var vanskelig for Fjellbakk-folket å bevise noen ting som helst ved hjelp av urgamle, ufullstendige dokumenter og vage overleveringer. Samtidig fikk regjeringsadvokaten den sure rolla å skulle føre bevis for at mer eller mindre frynsete godseiere og mer eller mindre rettskafne embedsmenn aldri hadde krumma så mye som et hår på hodet til noen leilending, og at de stempla og tinglyste dokumentene deres i ett og alt sto til troende. Dette for å bevise at Fader Stat var i sin fulle rett da han gikk i proprietærens fotspor og overtok både jorda og jordleia etter godseieren. 

«En knirkende statsadvokat

I retten var det 250 års slit for matjorda som materialiserte seg gjennom en hobbyjurist som slåss for rettferdighet for sin egen familie. Vi så samtidig at århundrers undertrykking av leilendinger, seklers formalistiske embetsmannsvelde ble materialisert gjennom en knirkende regjeringsadvokat. Godseieres kjøp og salg av mer enn halve matjorda i fedrelandet — og alt det løsøre som befant seg oppå denne jorda — ble gjennom statens advokat framstilt som den mest absolutte, den naturligste og norskeste av alle retter. 

Man både må og kan sette moralsketiske spørsmålstegn ved godseiernes opprinnelige «rett» til å ta alle disse områdene i besittelse. Hvem ga proprietæren «retten» til denne jorda, som rydningsfolket hadde gitt en verdi i form av det arbeidet de hadde nedlagt i jorda? Med hvilken «rett» overtok seinere staten disse områdene? 

I dag trenger vi også et annet og ganske vesentlig spørsmål seg fram. Tross urett og despoti som har vært begått mot rydningsmenn og småfolk: Hvilken «rett» har noen som helst til å eie jord mer enn andre, i et samfunn hvor det store flertallet ikke lenger har anledning til å skaffe seg «odel» på et stykke matjord? For «rettferdighet», «jus» og «rett» kan i virkelighetens verden være ganske vidt forskjellige begreper.

 

Og dessuten: Urfolks rett ble aldri nevnt.

(Den opprinnelig teksten ble skrevet i 1992)

Torstein Finnbakk

Legg igjen en kommentar

Filed under Feature

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s