Ol Tomså – bjørnejeger, reindriftssame og romanfigur

Han het Ole Elias Thomassen, ble kalt Ol Tomsa, var født for over 200 år sida, var same og skjøt trolig mer enn 100 bjørner.

Dette er noen av det vi kjenner sikkert til om mannen som ble en myte og en legende allerede før han døde i 1895.

25. september 2018 inviterte Nærøy folkebibliotek og Nærøy historielag til opplesing og foredrag viet Ol Toms i folkebiblioteket på Kolvereid.

Tidligere i år ble Velfjord-forfatteren Arvid Sveli (1920-2018) sin historiske roman «Stien til Maajeh-Tjokka» gitt ut som lydbok. Boka, første gang gitt ut i 1964, forteller om bjørnejegeren Jo Tomsa, og bygger på den virkelige Ol Tomsas liv og virksomhet. Skuespiller og regissør Magne Olav Aarsand Brevik har lest inn lydboka, og i biblioteket leste han flere utdrag fra den.

I romanen heter hovedpersonen Jo Tomså. Forfatteren har valgt å bruke fiktive navn på steder og på noen av personene som er med i fortellinga. Majeh-Tjokka er nok ment å vise til på det samiske navnet på fjellet Majaklumpen, Maajeh-tjahke.

Den historiske Ol Tomså var reineier og utøvde si næring i deler av Sør-Helgeland og Ytter-Namdalen. Odd Walter Bakksjø, som er avdelingsleder ved Helgeland museum i Bindal, forteller hva en i dag vet om den virkelige Ol Tomsa. Bakksjø hadde gjort grundige undersøkelser i det kildematerialet som er tilgjengelig om den store bjørnejegeren. Han punkterer en del myter og vandrehistorier, noen av dem også gjenfortalt i Svelis roman, og viser samtidig til kilder som bekrefter noen av de gamle fortellingene om Ol Tomsa. Bakksjø har også gjort funn som bekrefter at samer ble forskjellsbehandlet i forhold til etnisk norske, blant annet ved unøyaktig føring av opplysninger om samer i kirkebøkene.

Fakta om Ol Tomså

Ole Elias Thomassen ble født ca 1812. I fjella mellom Tosbotn og Lomsdalen. Foreldre Lisbeth og Stor-Thomas. Konfirmert i Vik kirke i 1830. I 1831 kjøper han sitt første gevær og skyter sin første bjørn.
Det var ei flintbørse, et munnladningsgevær på 5,5 kilo som lades med ei kule gjennom løpet, hvor kruttet ble lagt på ei panne oppå løpet. Omladning tok ca ett minutt.
Vi veit at Ol Tomså minst fire ganger sloss med bjørn. To ganger ble han hardt skadet, en gang reiv bjørnen skalpen løs. Ol ble svimeslått. Bjørnen begynte å grave ei grop, og da fikk Ol mulighet for å sette inn et dødbringende skudd. Jegeren tok seg fram til folk, og var lenge innlagt på sykehuset i Søvik i Alstahaug. I et annet tilfelle reiv bjørnen av ham venstre hands tommel.

En gang skjøt Ol Tomså tre bjørner på en dag, en på Borkamo, og to i nærheten av Nordfjellmark. Flere ganger hadde han god hjelp av hunden Must.
Stortinget vedtok i 1850 at alle er fire rovdyrarter skulle utryddes totalt. Han skjøt minst 109 bjørner (dokumentert). Som reineier er det meget sannsynlig at han også skjøt andre rovdyr.
Ole fikk stjernepremie for felling av flest rovdyr fra Centralforening av Legemsøvelser og Vaabenbrug, Norges første landssammenslutning for skytterlag og idrettslag. Han fikk ei børse og hundre skudd. Men han likte ikke dette våpenet, på grunn av siktemidlene.

Han fikk også gullmedalje fra Kong Oscar II for sin dyktighet og tapperhet som bjørnejeger. Den gikk han med innsydd i kofta.

Ole gifta seg med Kirsten Jonsdatter i 1843, trolig i Hattfjelldal. Første sønn, Hans Mathias f. 1845. De fikk til sammen fem, kanskje seks barn. Ingen av dem levde opp. De andre barna vi kjenner til var Thomas Johan, Ole Kristian, Hans Mathias Lund og Elen. Elen forsvant som liten på mystisk vis fra leirplassen vel Elvan i Bindal.

«Komsebarnet»

Dette er ei historie som blant annet er tillagt Ol Tomså og hans familie: Mora henger komsa med den lille ifra seg i et tre, men finner etterpå aldri igjen stedet. Dette er også skrevet om i Svelis roman «Stien til Maajeh-Tjokka», men er trolig ei vandrehistorie, og er også blitt tillagt andre samefamilier. Det er lite sannsynlig at folk som oppholder seg og arbeider utendørs 365 dager i året er så dårlige til å orientere seg i naturen.

Etter Kirstens død ble Ol Tomså gift på nytt, med Nelle Tomine som fra før hadde dattera Serina.

Ol Tomså ble begravet på Kolvereid.

Artikkeken ble skrevet etter et arrangement i biblioteket på Kolvereid bibliotek i anledning markeringa av Kulturminnedagene 2018, med teamet «Typisk norsk – ikke bare norsk».

Kilder:

Peder Lande, artikkel i Velfjord bygdebok
Arvid Sveli, «Stien til Maajeh-Tjokka»
Muntlige overlevninger ligger til grunn for jaktfortellingene.
Knut Strompdal: «Samane i helg og yrke»
En artikkel fra Åbok for Helgeland 1982.
Sijti jarnges arkiv over samiske slekter.
Hovedvekt på opplysninger fra kirkebøker.

Les gjerne også det episke diktet «Ho Maret Ellen Mårfjell fødd i dølgsmål»

Magne Olav Aarsand Brevik leser fra Arvid Svelis bo «Stien til Maajeh-Tjokka».

Odd Walter Bakksjø (t.v.) og Magne Olav Aarsand Brevik.

Odd Walter Bakksjø (t.v.) og Magne Olav Aarsand Brevik

Odd Walter Bakksjø forteller om den historiske personen Ol Tomså.

12 kommentarer

Filed under Omtale

12 responses to “Ol Tomså – bjørnejeger, reindriftssame og romanfigur

  1. Hallgriim Nielsen

    Far til Ol Tomså, Stor-Thomas eller Finn-Thoms, som han også ble kalt, døde i Innermarka i Sømna i 1855.

  2. Kåre M. Lande

    Jeg syns at det er beklagelig at ikke Peder Lande`s artikkel i Velfjord Bygdebok av Harald Strøm, utgitt av Velfjord Historielag i 1971 og senere opptrykt i 100 eksemplar for noen år siden, ikke er nevnt med en bokstav. Romanen Jo Tomsa er bygget på Peder Lande`s artikkel, men det kommer aldri frem. Jeg vet at han brukte flere år på undersøkelser om Ol Tomså og at planen var at det skulle bli en egen bok. Men han ble rammet av hjerneblødning og ble ikke så bra at han kunne fullføre sitt prosjekt og derfor ble det tatt med i Velfjord Bygdebok.

    • Men den er jo nevnt i kildehenvisningen her.

      • Kåre M. Lande

        Hei. Ja jeg ser det, men i omtaler av Arvid Sveli`s bok ellers, er Peder Lande`s arbeid med historien lite vektlagt.Men dette akal vi ikke lage «krig» av. Mvh. Kåre M. Lande

      • Ok, takk! Nei, krige skal vi ikke 😀. Og husk – jeg er kun en liten møtedeltaker, som hadde ei fin og interessant stund på Kolvereid i går kveld – midt i uværet! 😊

    • Odd Walter Bakksjø

      Hei Kåre;
      Jeg er nøye med å oppgi Peder Landes artikkel som en av hovedkildene til foredraget jeg holder. Den er spesielt grundig på jakthistoriene, som knyttes til gårder og fjellstrøk som befester dem geografisk, og dermed må vi tro at de som var Peders kilder, som kanskje var eldre og levde samtidig med Ol-Tomså, var bra etterrettelige, og at vi derfor kan stole på det meste av det stoffet. Jeg fokuserer derfor ikke så mye på å verifisere bjørnejakthistoriene. Jeg retter lyset mot den dramatiske familiehistorien.
      Gjennom sørsamiske slektssider og kirkebøker på nettet, har jeg funnet ut at Landes artikkel der tar feil på noen punkter. Det vesentligste gjelder navn på et av barna og noen årstall. Hvilke kirker de kirkelige handlingene har foregått i, er kanskje ikke så nøye for ettertiden, men her har jo jeg fordelen av å kunne sitte i min kontorstol og sjekke kirkebøker for hele Helgeland (og Norge) for tidsperioden, og kan derfor bekrefte eller rette opp påstander i Landes artikkel – så langt som kirkebøker er pålitelige kilder (det er de ikke alltid). Peder Lande hadde ikke den fordelen, og måtte basere seg på folkeminner og muntlige overleveringer, og det vet vi ikke alltid er like etterrettelig etter som generasjonene går.
      Jeg kommer gjerne til Velfjord og presenterer mine funn for historielaget der, hvis det er ønskelig. I foredraget presenterer jeg som Finnbakk nevner nye fakta/korreksjoner til det historiske materialet som foreligger, men reflekterer også over ting som grenser til det mer mytiske ved mannen. Kanskje kan man arrangere samme type kveld som historielaget i Nærøy hadde i går. Det er ikke meningen å ødelegge en god historie med fakta her – bare å gjøre den så etterrettelig som mulig med dagens kildetilfang.

      • Takk! Og takk for et svært interessant foredrag. Viktig at nye forskningsresultater blir popularisert og formidla, slik du gjør. Endelige sannheter om historiske hendelser og personer finnes ikke, men dess mer man graver, dess nærmere kommer man. Å mene noe annet, vil være den reine ortodoksi 😊.

  3. Lars Nordhuus

    Det skrives at Centralforeningen til Udbredelse at Legemsøvelser og Vaabenbruk var Norges første idrettslag. Det er ikke helt rett, foreningen var landets første landssammenslutning for skytterlag og idrettslag. Ble stiftet i 1861 og hadde 97 skytterlag tilsluttet ved oppstarten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s