Brønnøysund ble kalt «Lille Berlin» under okkupasjonen 1940-45. Mange tyske soldater var forlagt der, og til overmål var hele sju prosent av innbyggerne i kremmerbyen medlemmer av nazipartiet, Nasjonal Samling.
«Brønnøysund fikk under krigen kallenavnet «Lille Berlin». Det var så som så med nasjonalpatriotismen hos en del av innbyggerne i kystbyen, forteller Tor-Fredrik Saue til nettstedet ranano.no.
«– Vi hadde flyttet til Brønnøysund fire år tidligere da far fikk jobb som banksjef i Søndre Helgeland Kredittbank. Det medførte automatisk at han fikk en opphøyd status i lokalsamfunnet. Jeg har i alle år tenkt at det var derfor de tok han. Først for tre måneder siden fikk jeg vite hvorfor.
Den tyske okkupasjonsmakten konfiskerte alt som var av radioutstyr under krigen. Den stillfarne banksjefen i Brønnøysund hadde en hemmelighet.
– Det jeg har fått vite er at far hadde gjemt en radiosender i Urdsfjorden i Velfjord. Senderen ble droppet på Helgelandskysten, og far fikk oden overlevert til seg. Med den rapporterte han om skipstrafikk og troppebevegelser i Brønnøysund-området. Å komme seg til Urdsfjorden innebar en lengre sykkeltur, etterfulgt av en rotur over et vann, en god langtur over en ås før han tok årene fatt igjen for å ro inn til Urdsfjorden. Her hadde han gjemt radiosenderen hos en geitebonde. Nazistene skal ha vært på gården til bonden, uten å finne noe.
Det var åpenbart for familien at Erling Saue var angitt. Tor-Fredrik mener det skal ha vært av noen som jobbet i banken hvor faren var sjef. Like åpenbart var det at grunnen til at tyskerne hentet faren denne novembernatt, var at han rapporterte troppebevegelser til de allierte i England.»
På Skarsåsen Kystfort like utenfor Brønnøysund kan du vandre i ruinene etter et tysk kystfort. Naturen har tatt tilbake mye i løpet av åra som har gått. Men noe av betongbygningene og tuftene er bevart og sporene i terrenget er ikke vanskelige å finne.
Brønnøy kommune har med nennsom hånd gjort fortet på Skarsåsen tilgjengelig, som det krigs- og kulturminnet det er, med rester etter mange bygninger, veier, bunkere og andre betongskonstruksjoner.
Øverst ligger kanonstillinger. Utkikks og kommandoplasser finner du også, og det som må ha vært ammunisjonslagre. I tilknytning til forlegninga finner du også at store bergkjellere er sprengt ut, haller, som blant annet ble brukt til oppbevaring av is og annet forråd.
Anlegget ble bygd av slaver fra fangeleire i Brønnøysund, og kosta mange russiske krigsfanger livet. Til å bygge en kubbikkmeter betong gikk det ni dagsverk. Okkupantene regnet at ett krigsfangedagsverk var verd 0,4 «vanlige» dagsverk.
Til sammen var det et sted oppunder 400 soldater i tjeneste ved de tre batteriene: Ylvingen («Himmelblå-øya»), Høyåsen og Skarsåsen. Disse, pluss administrasjon og voktere i russefanmgeleirene og havnekommandoen på 20-30 mann, må ha vistes godt i bybildet. Den tunge tilstedeværelsen av okkupanter er sikkert noe av forklaringa til at hele 90 stemmeberettigede, det vil si sju prosent av den norske befolkninga i Brønnøysund, var medlemmer i nazipartiet Nasjonal Samling. I tillegg kan vi sikkert rekne med en del sympatisører som ikke var medlemmer. Noe av forklaringa kan sikkert søkes i befolkningsstrukturen: Brønnøy var så å si helt uten arbeiderklasse. I byen dominerte handelsstanden, utafor bygrensa var bødene, med til dels store gårder.
Utsikt fra kanonstilling på Skarsåsen sørover mot Torghatten.
Finnbakk Skrivarstove 
Reblogged this on Myblog's Blog.