Sukker er som kjent en viktig ingrediens når sprit skal produseres. Under okkupasjonen, og ei tid etterpå var sukker en mangelvare, og her i landet var det rasjonert.
En mann fra Helgeland fortalte at han etter frigjøringa bestemte seg for å sette opp en gagnlig sats for å svi seg noen liter «tæl deinn søttende mai», som han sa. Men sukker var ikke å få tak i, utenom de knappe rasjonene en fikk på kort.
Så mannen treiv ryggsekken, satte seg på sykkelen og sykla i veg de fire milene fra Korgen oppover til Røsvassbuka, formodentlig på en vårlig grusveg som var mer eller mindre i oppløsning.
Her lånte han en båt og rodde videre de nær to milene til Steikvasselva.
Vel framkommet dit, gikk han til fots over fjellet til butikken i Joesjø i Sverige. Det blir, la oss si, halvannen mil til.
Svenskene hadde sukker, så der kjøpte han 50 kilo, som han uten unødig opphold bar samme strekninga tilbake til Røsvatnet, rodde over vatnet, og sykla til sist de fire milene heim til Korgen med femtikilossekken i trygg forvaring på ryggen.
Som rimelig kan være var han trøtt da han kom fram, men vi kan gå ut fra at han var lykkelig til sinns da han gikk til sengs, for sukkeret var vel i havn.
Videre fortalte mannen:
– Morgenen etter fikk vi høre i radioen at sukker-rasjoneringa var oppheva…
Finnbakk Skrivarstove 
Ja, va’d’kje bra lekt seg?
Ja D mu snakk om!