– Ke ainnæ kuinn eg gjær, når deinn der steintuillingen kom å kjaur førbi meg på mi venstersiæ!
Seinere, ved ei anna anledning, gjorde den samme Ollvar seg atter bemerket i det lokale trafikkbildet, men denne gang som passasjer.
Nærmere bestemt som påsitter på sin nabo Ødevarts traktortilhenger. Hvorfra de kom, og hvor ferden siden endte, er for lengst skjult i forglemmelsens tåke. Men nettopp denne dagen høvde det seg så forkjært at øvrigheten, i en bilsakkyndiges skikkelse, observerte dem.
Nå blir traktor, med tilhenger og påsitter stanset, og øvrighetspersonen påpeker – en smule bryskt, kan man forestille seg – at passasjeren må forlate tilhengeren uten unødig opphold 3).
Nå er det at Ollvar uttaler disse ord, som der i bygdasenere er blitt som et munnhell. Mens han sitter der, med sin rake rygg lent mot forkarmen i traktortilhengeren, med armene over kors og med sitt bå blikk vendt ut mot horisonten, ytrer Ollvar med et sukk:
– No førtæl deinn sakkyndige meg spilder nytt!
Fotnoter:
1) Bilen. Egentlig «automobilen», men menneskets aldri sviktende forkortingstrang har gjort at denne metallkasse på fire hjul, selvdrevet ved hjelp av en eksplosjonsmotor, hos oss er blitt hetende «bilen». Blant våre brødre- og søsterfolk, som eksempelvis det tyske, har man villet det annerledes, og beholdt kun første ledd: «Auto». Hos engelskmannen (og engelskkvinnen) heter det «car», men gi nå pokker i det, da, la oss komme videre i historia! Jada, men la meg til slutt skyte inn at benevnelsen «trikken» kommer på samme vis fra «elektrikken». Hvis utviklingen hadde forløpt litt annerledes, ville vi kanskje i dag, fordi det opprinnelig het hestedrosje, ha kalt sporvognen for «hest», eller snarere «est», som jo er det danske ord for en estlending. Spiller ingen rolle. Nå for tida heter det «T-banen».
2) O. Smørvik er muligens tidligere omtalt i en tidligere artikkel.
3) For så heter det faktisk i forvaltningen. Og dene resulutte reaksjon fra en myndighetsperson kom formodentlig som et resultat av at kjøredoningen i dette tilfellet neppe verken var godkjent eller sertifisert for personbefordring.
