Finnbakk Skrivarstove

Under anleggstida i Korgen kom han Aksel i diskusjon med en ingeniør sørfra.

Aksel var en original, en mann som hadde greie på mye, han levde livet på sitt vis og var langt ifra et A4-menneske. Denne historia er fortalt i mange varianter. Slik fikk jeg den fortalt: En dag kom Aksel i heftig diskusjon med en nokså nylig ankommet anleggsingeniør – en såkalt søring – kanskje sågar en relativt nyutdanna sådan.

Emnet var: I hvilken retning er sør? Aksel, som hadde levd heile sitt liv i bygda, kjente nok himmelretningene godt, så ha pekte med stø hand ut for ingeniøren og peika: «Der E sør.» «Tøv», mente ingeniøren, og slo ut med armen i en ganske anna retning, idet han støtta seg til en angivelig pålitelig teori om at alle store elever alltid rant i nord-sør-retning.
«Nei, sør er DER.» Aksel peika og sto på sitt. Det gjorde også ingeniøren, til kjedsommelighet, formoder jeg.

Da de hadde stått slik ei god stund, satte Aksel capsen godt til rette på skolten, stakk nevene i bukselommene, og ytra rolig, med ei skuldertrekning:
«Jaja. Vesst innsinørn appselutt vell ha sør der, så E D greitt før meg!»